Quantcast
Channel: Tøvsugeren
Viewing all articles
Browse latest Browse all 88

Viktige fakta om GMO

$
0
0
Mennesket begynte å endre genetikken i planter for 10-12,000 år siden. Vi valgte ut de mest velsmakende, velegnede og mest robuste av plantene og endret den genetiske sammensetningen, faktisk før vi visste hva gener var. Planteforedling, som det heter, er kort og godt avl på planter for å oppnå større avlinger, bedre motstandsevne mot sykdom, kortere veksttid, og så videre.

Med konvensjonell avl er man begrenset av at man må krysse planter med ønskede egenskaper ved kjønnet formering, eller at det oppstår en gunstig mutasjon som man kan avle videre på. I gamle dager måtte man vente på at det skulle dukke opp tilfeldige, potensielt nyttige mutasjoner. Vår tids hovedpraksis, mutagenisering er en tilfeldig og ganske kaotisk prosess. Man skyter på et vis med hagle i blinde, og håper det vil lage noen interessante mønstre som en kan oppdage – litt som nåla i høystakken. Målet er å produsere mange forskjellige mutasjoner, for så å plukke ut de som ser ut til å ha lovende egenskaper. Deretter krysser man generasjon etter generasjon av hver interessant muterte plante, for å gjenopprette de gode egenskapene fra morplantene. Under denne prosessen skaper man tusenvis av planter. De fleste av disse vil senere ikke bli avlet på og blir ødelagt. 

GLP-Infographic

Mer avanserte molekylære teknikker ble tilgjengelig rundt 1970. Da kunne forskerne mer presist endre gener i planter. RNA interferens teknikker tillater forskere å slå av gener som fremmer egenskaper vi ikke ønsker, mens rekombinante DNA-teknikker tillater at det settes inn gener som koder for ønskede egenskaper, som for eksempel at plantene tåler bedre klimatiske endringer og innsektsangrep. Genteknologi gjør at vi kort og godt kan være mer presise i hvilke egenskaper vi ønsker når vi avler frem nye vekster.

Vi har flere dokumentert tilfeller av avlinger som er genmodifisert for å tåle skadedyr. Vi har redusert bruken av giftige insektmidler vesentlig. GMO ris kan hindre at millioner av mennesker blir syke av vitamin A-mangel. I tillegg er det rimelig klart at genteknologi er en av de verktøyene vi har for å redde sykdomsherjede appelsintrær. I Florida har det herjet en plantesykdom som gjør at appelsinene ikke blir skikkelig modne, de forblir grønne. Sykdommen heter huanglongbing (HLB), (HLB). Sykdommen gjør appelsinene deformerte og bitre, og at de ikke blir ordentliglig modne, de forblir grønne. Nesten hver femte appelsinlund i USAs viktigste appelsinstat er rammet.

Genetic Literacy Project - GMOs vs. mutagenesis vs. conventional breeding: Which wins?
Genetic Literacy Pro - GLP Infographic: How crops are modified–Are GMOs more dangerous?
Genetic Literacy Project - What’s so “natural” about “natural crop breeding”? 

Golden Rice prosjektet

Et eksempel på hvor galt GMO aktivismen kan bære av sted finner vi når vi ser på Golden Rice prosjektet. Det er et humanitært non-profit prosjekt som faktisk kan redde millioner av liv. Golden Rice ble utviklet av Peter Beyer og Ingo Potrykus.  Golden Rice er utviklet for å hjelpe mennesker med A-vitaminmangel i den tredje verden. Derfor regnes den som den første genmodifiserte planten utviklet for humanitære formål. Utviklerne av Golden Rice inngikk et samarbeid med bioteknologiselskapet Syngenta for å for å få tilgang til patentbeskyttet teknologi fra de mange rettighetshaverne til patentene som ble tatt I bruk for å fremstille Golden Rice. Golden Rice skal tilbys gratis til fattige bønder. Forskning og utvikling skjer ved universiteter blant annet i land som berøres av A-vitaminmangel. Det er utført flere studier som vurderer Golden Rice som sikkert og trygt, og det ødelegger heller ikke biomangfoldet (Ris er selvpollinerende). Her er hjemmesiden til Golden Rice-prosjektet med mye informasjon, publikasjoner: The Golden Rice Project
Anbefalt: Minerva - Sulteforet på Vitenskap
Litt om Golden Rice - historikken på norsk, skrevet av Tage Thorstensen, forskningssjef i Seksjon plantebiologi og ugras på Bioforsk. Et lite utdrag følger:
«A-vitaminmangel kan føre til blindhet og død, og er et stort problem for fattige i Asia, Afrika og Sør-Amerika som har et ensidig, risbasert kosthold. Ifølge Potrykus, som holdt foredrag på Bioteknologinemndas debattmøte 22. november 2010, ville mye død og lidelse vært unngått hvis man hadde gjort Golden Rice tilgjengelig for feilernærte i utviklingsland i år 2000, da forskningen bak utviklingen av denne risen ble publisert. På grunn av omfattende regelverk og store krav til dokumentasjon er risen ennå ikke godkjent for dyrking, mer enn ti år etter at den var ferdigutviklet. Ifølge Golden Rice Humanitarian Project tar det ti år lengre tid og koster tjue millioner dollar mer å få godkjent en genmodifisert plante enn en som er fremavlet på tradisjonelt vis. Potrykus hevder at dette skyldes en overforsiktighet som ikke er vitenskapelig basert.» Kilde: Bioforsk - tidsskriftet Bion
På Filippinene har Greenpeace viet Golden Rice negativ oppmerksomhet. Et forskningsfelt for Golden Rice ble vandalisert og ødelagt av aktivister. Du kan lese om det her:
Slate.com - The True Story About Who Destroyed a Genetically Modified Rice Crop
CFact.org - Who paid for the golden rice eco-attack?
The Globe and Mail - Greenpeace’s Golden Rice stand should appall us all
Et omfattende regelverk og strenge krav til dokumentasjon har ført til at risen enda ikke er godkjent. Det er gått over ti år siden risen var ferdigutviklet. Det er forståelig at det tar lang tid å få godkjent en genmodifisert plante enn planter som er fremavlet på tradisjonelt vis, men GMO- aktivister har kjørt en knallhard kampanje hvor fryktretorikk, løgner og vandalisering brukes i et kynisk spill for å stoppe prosjektet. Aktivister burde kanskje holdes ansvarlig for helseproblemer? Scientific American - Golden Rice Opponents Should Be Held Accountable for Health Problems Linked to Vitamin A Deficiency

“However, after more then 10 years on the frontlines of the public debate concerning genetically modified organisms (GMOs), I have learned that even with the help of the media, rational arguments succeed in influencing only a small minority of the public-at-large. In short, rational arguments are poor ammunition against the emotional appeals of the opposition. The GMO opposition, especially in Europe, has been extraordinarily successful in channeling all negative emotions associated with the supposed dangers of all new technologies as well as economic “globalization” onto the alleged hazards presented by the release of GMOs into the food chain. This is one reason why the story of “golden rice” is so important: In the short history of GMO research, “golden rice” is unique in having been embraced by the public-at-large. The reason for this, I believe, lies in its emotional appeal: People are truly concerned about the fate of blind children, and they are willing to support a technology that offers the children at risk the opportunity to avoid blindness”. Ingo Potrykus - Golden Rice and Beyond

Greenpeace er en organisasjon som er kritisk til tiltaket med begrunnelse i at Golden Rice forurenser vanlige ris, noe som er umulig siden ris er selvpollinerende. De mener også at bøndene mister sine markeder, særlig eksportmarkedet. Det tas ikke høyde for at Golden Rice ikke er ment for eksport, men til konsum I land der A-vitaminmangel er utbredt. I tillegg mener Greenpeace at det er feil å pålegge bøndene å dyrke Golden Rice hvis dette er i strid med bøndenes religiøse tro. Det er ingen ønsker eller kan pålegge bøndene å dyrke Golden Rice. Det kan altså se ut som om motstanden mot prosjektet er av ideologisk art.

For Greenpeace må Golden Rice prosjektet være et dilemma. Hvis de motsetter seg Golden Rice så sier de jo at det er helt greit at millioner av barn blir blinde og dør på grunn av A-vitaminmangel. Hvis de støtter Golden Rice prosjektet, så vil det si at de faktisk støtter genmodifisert mat, det vil nok i så fall være en pinlig retrett. I en nylig rapport ble Greenpeace i India kåret som en "trussel mot nasjonens økonomiske sikkerhet".
Jeg anbefaler alle å lese artikkelen skrevet av Ivo Vegter for avisen Daily Maverick: When environmentalism becomes a crime against humanity. Den tar opp noen sentrale poenger hvor organisasjoner som Greenpeace faktisk gjør mer skade en gavn.
Patrick Moore, a co-founder* and former member of Greenpeace, has accused the environmental group of crimes against humanity over its opposition to Golden Rice, a genetically-modified variety that fortifies rice with vitamin A.

It is a testament to Greenpeace’s heartlessness that they could turn a blind eye to the millions of poor parents who watch helplessly as their children go blind and die before their eyes,” Moore says. “Greenpeace has lost the ‘peace’ in its name and is now only concerned with the ill-defined ‘green’ which apparently excludes the welfare of children”.
Kan ellers anbefale:
Word Health Organization: Global prevalence of vitamin A deficiency in population at risk: 1995-2005
US National Library of Medicine - National Institutes of Health: Prevalence of Vitamin A Deficiency in South Asia: Causes, Outcomes, and Possible Remedies

GMO - mais utviklet i Spania kan redde millioner av liv.
Mangel på vitaminer er et spørsmål om liv eller død i mange land i verden. Vitamin A-mangel påvirker 250 millioner barn, og rundt 400.000 blir blinde hvert år. Mange andre dør av diaré på grunn av ensidig kosthold basert på ris eller annet korn, med lite sporstoffer som beskytter dem mot infeksjoner. Tilstrekkelig tilskudd av vitamin A er vist å kunne redusere barnedødeligheten med 20 – 40 % I områdene der A-vitaminmangel er vanlig (Kilde: Global prevalence of vitamin A deficiency in populations at risk 1995–2005

I Spania håper et team av forskere å lindre denne sykdomsbyrden og dødeligheten med korn de har utviklet med genteknologi: Multinutrient mais. Forskjellen på en normal maiskolbe og en kolbe av denne maisen er klart synlig: En intens orange farge fordi den inneholder nesten 170 ganger mer beta-karoten, også kjent som provitamin A: Stoffet som gir orangefargen til gulrøtter. Innholdet av vitamin C og B9 er også forhøyet.

"- En porsjon av denne maisen [200 gram] inneholder så mye vitamin A en person trenger per dag," sier forsker Universitetet i Lleida Paul Christou. Samme rasjon gir også dagsbehovet for folat (vitamin B9), og rundt 20% av behovet for askorbat (vitamin C), ifølge en studie publisert i PNAS i 2009.

Så langt har man bare hatt transgene planter som har inneholdt ett enkelt vitamin, som Golden Rice. Det spanske teamet har tatt et viktig teknologisk skritt videre. De hevder dette er den eneste transgene planten som har forbedret innholdet av tre vitaminer på en gang. (Kunstig overførte gener kalles transgener, og genmodifiserte planter kalles derfor transgene planter).


Christou og resten av teamet hans på rundt femten forskere, har holdt på med utkilingen av denne maistypen i ni år, med god støtte fra EU. I 2008 mottok han et stipend fra Det europeiske forskningsrådet på mer enn to millioner euro for å utvikle bioteknologi som er nødvendig for å få maisen til å doble produksjonen av vitaminer.
Videre skal det nå gjennomføres en godkjenningsprosess I fire faser, slik at maisen kan konsumeres i land som trenger den mest.
Den første fasen er å teste kornet på mus for å se om det har de gunstige effektene på ernæring som man håper på.

Studiene allerede er i gang ved Universitetet i Lleida, sier Christou. I den andre fasen vil teamet teste maisen på mennesker, sannsynligvis i første halvdel av 2015. Testene skal foregå ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Lleida, og InstituteofBiomedical Research i samme by.
I den tredje fasen vil de plante mais i feltforsøk, for å studere ulike agronomiske og trygghetsmessige aspekter.

Alle fasene vil være gjennomført i løpet av halvdel av 2015 (april var opprinnelig målet), forklarer forskeren. Derfra er det kolleger i andre land som er nødt til å videreføre prosjektet.
Omtrent 12 millioner mennesker går sultne til sengs hver kveld i Sør-Afrika, forteller Luke Mehlo, plantebioteknologiekspert ved Rådet for industriell og teknisk forskning i Sør-Afrika. "En mer næringsrik diett, ved hjelp av maisen fra Christou, kan redusere feilernæring over hele (det afrikanske) kontinentet," sier han.

Mehlo samarbeider med Christou å sjekke at maisen oppfyller alle kravene for å bli godkjent for planting i Sør-Afrika. Planen er å fortsette med feltstudier. "Vårt mål er å få alle nødvendige tillatelser i 2020," sier Mehlo. Et annet, lignende prosjekt er i gang i India, gjennom et samarbeid med landbruksuniversitet Tamil Nadu. Kilde: ChileBio - MAÍZ TRANSGÉNICO DESARROLLADO EN ESPAÑA PODRÍA SALVAR MILLONES DE VIDAS EN ÁFRICA
Den største barrieren for å realisere potensialet i multivitamin-mais handler ikke om vitenskap, men om regulatoriske problemer. En kan bare håpe at det ikke går med dette prosjektet som med Golden Rice prosjektet, som fortsatt ikke er blitt realisert på grunn av myndigheter som ikke ser ut til å kunne fatte vedtak på vitenskapelig grunnlag, men gir etter for press fra aktivistgrupper som sprer feilinformasjon og spiller uhemmet på frykt.

Andre maistyper

Her hjemme har Vitenskapskomiteen for mattrygghet VKM) utført en risikoanalyse av genmodifisert mais 59122 (EFSA/GMO/NL/2005/12).
“Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har ikke identifisert helseskadelige eller endrede ernæringsmessige egenskaper ved genmodifisert mais 59122 sammenliknet med konvensjonell mais”
VKM har utført en rekke analyser av ulike GMO maissorter som det er nyttig å sjekke ut. I tillegg har de liggende ute på nettet en rekke andre risikoanalyser som også bør være av intreresse liggende ute på nettet. 

Potet resistent mot tørråte
 
Et godt eksempel på vellykket genmodifisering er en genmodifisert potet som er avlet frem for ikke å bli rammet av tørråte. Det er hentet et gen fra en vill søramerikansk potetsort som er satt inn i produksjonspoteten Desiree, som nå er resistent mot tørråte. Man har altså flyttet resistensen mellom sortene. Den ville søramerikansk potetsorten var i utgangspunktet resistent mot tørråte.
Vanlig planteforedling ville tatt for lang tid. Innen genet er introdusert i produksjonspoteten kan soppen allerede ha utviklet seg til å overkomme resistensen, sier professor Jonathan Jones ved Sainsbury Labratory til BBC.

Tørråte er den plantesykdommen norske potetprodusenter bruker mest sprøytemidler på å bekjempe. Det et tankekors at det brukes sprøytemidler på å bekjempe sykdommen, når man i stedenfor kan bruke genetikk som gjør sprøytemidler overflødige. Forsøk med GMO-poteten har gått over tre år. Sommeren 2012 ble alle kontrollpotetplantene angrepet av tørråte, mens de genmodifiserte potetene var fullstendig resistente. GMO-potetene ga i tillegg dobbelt antall rotknoller. Utfordringen er å få potetsorten godkjent i Europa. Se også: Genmodifisert potet er resistent mot tørråte


Søtpoteter er naturlig genmodifiserte

En artikkel på forskning.no fanget min interesse - Søtpoteter er naturlig genmodifiserte
Det understreker bare mitt poeng i innlendingen at vi i flere tusen år allerede har endret den genetiske sammensetningen, faktisk før vi visste hva gener var. Noen utdrag fra artikkelen:   
“Bakterien Agrobacterium brukes til å genmodifisere planter på laboratoriet. Men da et internasjonalt forskerteam jobbet med å kartlegge virussykdommer i søtpoteten, gjorde de et overraskende funn: Søtpotetens DNA inneholder gener fra Agrobacterium – og kan ha gjort det i tusenvis av år.

Forskerne bak denne studien fant DNA fra Agrobacterium i alle 291 undersøkte søtpotetsorter. For å utelukke at dette bare var en bakterieinfeksjon, brukte forskerne mange forskjellige genetiske analysemetoder.

At en organisme har et gen i seg, betyr ikke at dette genet er aktivt. Noen gener er slått på, mens andre er slått av. Men forskerne studerte en av søtpotetsortene nærmere, og fant at det fremmede DNA-et var aktivt i søtpoteten. Ville slektninger av søtpoteten hadde få eller ingen spor av gener fra Agrobacterium”.
Her er selve undersøkelsen som artikkelen viser til:PNAS.org - The genome of cultivated sweet potato contains Agrobacterium T-DNAs with expressed genes: An example of a naturally transgenic food crop

Super bananen
A-vitamin-mangel i kosten er som nevnt en av årsakene til at folk bli syke og dør i en rekke land. Professor James Dale ved QueenlandUniversityof Technology i Australia mener at genmodifiserte superbananer kan løse problemet, skriver QUT News.

Bananen blir tilført betakaroten. De genmodifiserte bananene skal testes på mennesker ifølge Cnet News. Prosjektet har fått hele 50 millioner kroner i støtte fra den tidligere Microsoft-sjefen Bill Gates og hans Bill & Melinda Gates Foundation. Les også: Bill Gates-funded super bananasready for human testing


Effekten av GMO i jordbruket
Det hevdes hardnakket fra aktivisthold at GMO vil ødelegge jordbruket. Det er ikke noe som tilsier at det er hold i de påstandene.
En omfattende metastudie i PLOS ONE oppsummerer effektene av GMO for jordbruket i både i-land og u-land:
"I gjennomsnitt har bruk av GM-teknologi redusert bruken av sprøytemidler med 37%, økt avlingene med 22%, og økt bøndenes fortjeneste med 68%. Avlingsøkningen, og reduksjonen i bruken av sprøytemidler, er større for insektresistente vekster, enn for sprøytemiddelresistente vekster. Økningen i avlinger og fortjeneste er større i utviklingsland enn i utviklede land”  - A Meta-Analysis of the Impacts of Genetically Modified Crops 
impact-of-biotech_0
Anbefalt å lese: The Impacts of Biotechnology - A Close Look at the Latest Study

 
GMO mat pøses ut i markedet uten kontroll, eller vent nå litt … 
GMO mat blir ikke, slik enkelte later til å tro, sluppet på markedet over natten. Det tar flere år hvor det testes inngående. Dessverre er skremselspropagandaen øredøvende, og mange politikere lar seg rive med av skremmebildene. Det er trist.
Inforgrafen under viser hvor mange år det faktisk tar før GMO mat faktisk havner i butikkene.
FINAL GMOA_BiotechRegulation_Infographic 2014-FINAL
http://gmoanswers.com/studies/infographic-how-does-gmo-get-market



Ser vi en positiv holdningsendring til GMO?
England har en mer positiv holdning til GMO enn mange andre europeiske land. Det gjenspeiler seg også i et nytt forslag fra House of CommonsScience& Technology Committee, som kanskje vil innebære endringer i regimet for risikovurdering av GMO.

Når modige politikere ønsker å skrote dagens føre var-praksis, og reformere godkjenningsordningene slik at GMO kan bli et gode i stedet for et angstobjekt som hindrer fremgang, så er det et eksempel til etterfølgelse. Institutt for Environment, Food and Rural Affairs (DEFRA) mener at GMO er en av flere teknologier som er nødvendige for å skape et bedre landbruk. EUs svært strenge "føre var-prinsipp" har blitt kritisert for å holde tilbake utviklingen av teknologi, til tross for at EU-kommisjonen ikke har funnet noen vitenskapelige bevis som knytter GMO modifiserte organismer til en økt risiko for miljøet eller for folkehelsen.  Nyttig å lese: Parliament.uk

På tross av løfterike signaler fra Storbritannia, så tror jeg dessverre at motstanden mot GMO-modifisering i matvarer kommer til å være stor i lange tider. Vi har politikere som lar seg påvirke av aktivistgruppenes budskap som apellerer til følelser og hvor fakta er underordnet. Det er derfor lett for aktivister å nå frem. De er velorganiserte og profesjonelle i kommunikasjonen, men ser vi på innholdet i det som de serverer er det mye fearmomongring og mange direkte løgner.

Et lite utvalg av uavhengige GMO studier
National Academy of Sciences kom i 2004 med en rapport som konkluderte med at det ikke var dokumentert negative helseeffekter av genmanipulerte organismer hos mennesker.Europakommisjonen kom i 2010 frem til samme konklusjon
AAAS Board of Directors On Labeling of Genetically Modified Foods skriver i sin rapport fra 2012 at det ikke er ikke er større risiko ved å spise GMO-mat sammenlignet med vanlig mat.
Statement by the AAAS Board of Directors On Labeling of Genetically Modified Foods
Fra GMO aktivister kommer det påstander om at vi får kreft av å spise GMO mat, men hva sier egentlig forskningen? The Conversation - Genetically modified corn and cancer – what does the evidence really say?
- Bt176 corn in poultry nutrition: physiological characteristics and fate of recombinant plant DNA in chickens
- Transgenic plants for phytoremediation: helping nature to clean up environmental pollution
- Poor competitive fitness of transgenically mitigated tobacco in competition with the wild type in a replacement series.
- Infestation of transgenic powdery mildew-resistant wheat by naturally occurring insect herbivores under different environmental conditions
- Sero-biochemical Studies in Sheep Fed with Bt Cotton Plants
- Subchronic feeding study of herbicide–tolerant soybean DP-356Ø43-5 in Sprague–Dawley rats
- Molecular analysis of the genome of transgenic rice (Oryza sativa L.) plants produced via particle bombardment or intact cell electroporation
- The fate of genetically modified protein from Roundup Ready soybeans in laying hens

GMO avlinger/mat er en av de mest analyserte temaene i vitenskapen.
Bloomberg Businessweek - How GMO Crops Can Be Good for the Environment
Iflscience - Study of 100 Billion Animals Finds GMOs Safe
Genetic Literacy Project - With 2000+ global studies affirming safety, GM foods among most analyzed subjects in science.
Det finnes en oversikt over de 10 siste årene med forsking på GMO som er verdt å få med seg.
I tillegg kan du laste ned et Excel regneark, hvor det ligger linker 1783 studier som viser at det er trygt å spise GMO mat og at det ikke truer biomangfoldet. GMO er et av de mest gjennomtestede områdene gjennom historien.

Er GMO aktivismen emosjonelt drevet?

Et team av belgiske filosofer og plantebiologer har gjort et forsøk på å forklare hvorfor motstand mot genmodifiserte organismer (GMO) har blitt så utbredt, til tross for de positive tilbakemeldinger på hva GM-avlinger har gjort for jordbruket. I en artikkel publisert 10 april i Trends in Plant Science, hevder de at det menneskelige sinn er svært utsatt for de negative og ofte følelsesmessige inntrykkene som er satt ut av miljøgrupper og andre motstandere av GMO. Se også Science Daily - Psychology of the appeal of being anti-GMO

Anti-GMO retorikk og påstander appellerer sterkt til intuisjon og følelser. Det hevder i alle fall hovedforfatter StefaanBlancke, filosof ved Ghent University Department ofPhilosophy and Moral Sciences. Skremselspropaganda og missrepresentasjon som for eksempel at genmodifiserte planter forårsaker sykdommer og forurense miljøet får oss til å engasjere oss emosjonelt. Det er utfordrende å møte dette med fakta fordi det er et svært sammensatt bilde og forskningskommunikasjon er utfordrende å formidle, spesielt når man er emosjonelt engasjert. Paradokset er, at det er vel knapt noe felt hvor det finnes så mye forsking som på dette området.

Det har blitt et slags mantra at alle organismer har en slags essens og at alt som skjer i den naturlige verden skjer med en hensikt. Dette er i konflikt med evolusjonsteorien - ideen om at i evolusjonen av en art kan endre seg til en annen art. Det gjør at mange ser på naturen som en kraft og et formål som man ikke skal tukle med. Poenget er at naturen har tuklet med seg selv i millioner av år.  Derfor blir GMO-forskningen trøblete å forholde seg til for mange av oss. Poenget er at aktivistene er mye flinkere til å påvirke vår magefølelse enn det vitenskapen er. Det er kjedelig å sette seg inn i hyllemetere med forskingsrapporter. Det er mye lettere å konkludere med at alt som kan tukles med, er livsfarlig. Det er lettvint og ufarlig for rike folk i vesten å lytte til aktivistretorikken, for vi kjenner ikke konsekvensene av retorikken på kroppen. Jeg tror dessverre at det vil gå mange år før vi ser noen holdningsendring til GMO.
 

Relaterte bloggposter
Hvem kan du stole på i spørsmål om Genetisk modifisert organisme (GMO)?
Genetisk modifisert organisme (GMO) - mytene, løgnene og fakta


Eksterne blogger:
Saksynt - Glyfosat – kreftfremkallende eller ei?














































Viewing all articles
Browse latest Browse all 88

Trending Articles