Paradigmeskifte forlag er et lite forlag som kort fortalt lanserer bøker og oversetter bøker som dessverre noen ganger er skjemmet av pseudovitenskapelig tant og tøv. En av de som gir ut bøker på forlaget er Trond Skaftnesmo. I hans bok Folkefiender om sannhetens pris og vitenskapens sjel renvasker og Semmelweiss-forskjønner Skaftnesmo dilettanter i forskningens verden som Andrew Wakefield (vaksiner og autisme, Olle Johansson– (høyfrekvent stråling) og ikke minst Arpad Pusztai (genmodifiserte organisme). Skaftnesmo later som han har en nøytral holdning til det han skriver i boken, det har han ikke, noe jeg har omtalt i en tidligere bloggpost. 
Richard Horton, sjefredaktør i The Lancet har gått ut og kritisert at det forekommer uetisk forsking som ikke holder mål, og han har helt klart noen gode poenger. (ja, det var Horton som trakk tilbake «forskingsresultatene» fra Andrew Wakefield som hevdet at MMR vaksinen fører til autisme, men som viste seg å være en av de verste sakene hva gjelder forskningsjuks innenfor biomedisinsk forskning). Økt internasjonalisering og konkurranse fører til at forskere kan bli fristet til å ta snarveier som manipulering av data, interessekonflikter, dårlige metoder som “gir resultater” og etterprøvbarheten slumses det med.
Internasjonalisering av forskningen fører også til at det popper opp useriøse tidsskrifter som blåser en god dag i kvaliteten på det som på det som publiseres. Tidsskriftene skal tjene penger og ser gjennom fingrene med hva de legger ut.
Det singler i glass her når Paradigmeskifte forlag plutselig hyller Horton. Forlaget gjør nå plutselig Hortons ord til sine, krydret med den pretensiøse formen når de uttaler seg om uetisk forsking.
Her er det absolutt noen gode poenger, men som jeg skriver over, budskapet druknes i en pretensiøs form.
Vi som skepsisbloggere tar dette alvorlig. Ofte er bloggere mye mer treffsikre en det vi ser media er, fordi vi tar oss tid til å sjekke grundig. Hvor er det publisert, hvem står bak forskingen, hvem er forskerne, er det publisert andre steder, hvor og så videre. Forbausende ofte tar vi faktisk antroposofiske/alternativmiljøene med buksene nede når de henviser til enkeltundersøkelser som har et rotete forskingdesign, uklare utvalgskriterier og ferdigdefinert konklusjoner som med all respekt er en tynn suppe. Vi ser dette veldig tydelig i vaksinedebatter, debatter om kreft, miljø, gmo m.m.
Nei, vi vasser ikke i en stinkende sump, og vi er ikke en del av en klubb hvor vi får betalt for blogge. Det er forøvrig en del av den pretensiøse stilen som Paragigmeskifte forlag har lagt seg til. Det er en form for aktivisttaktikk hvor kritikk møtes med “ Hvem betaler deg da, og hvor mye?”
Vi er fullstendig klar over at det forekommer forskning som slett ikke holder mål. Flere av oss “såkalte betalte klubbmedlemmer” har sågar skrevet om det. Nei, jeg er ikke enig i at det er en omfattende fabrikasjon av falsk forskning. Det forekommer selvfølgelig, men det avsløres.
Mellom 1992 og 2011 fant det amerikanske Office of Research Integrity 208 tilfeller av misconduct – (grov forskningsjuks). Det er forfalskning, fabrikkering eller stjeling av data. Kilde
Apropos sump … Forlagets og Skaftnesmos forsvar av Andrew Wakefield (som Horton har omtalt som juks) blir et merkelig skue, det er nesten så jeg lurer på om “dere får betalt for å være ignorante” (ironialarm). Jeg har skrevet om Wakefield tidligere, og han er fortsatt en helt i vaksinemotstandskretser. Hans forskning er plukket grundig fra hverandre fra forskingsmiljøer over hele verden. Forskingen til Wakefield et makkverk (basert på 12 barn), men det var også forskningsetiske problemer her som var svært så synlige. Wakefield mottok et større pengebeløp fra advokater til foreldre med autistiske barn som vurderte muligheten for å saksøke helsemyndigheter og vaksineprodusenter. Det er flere som imidlertid flere som hevder at Richard Horton burde trukket forskningartikkelen til Wakefield tidligere enn han gjorde og at Horton selv har medvirket til mye av den vaksinemotstanden som vi har sett siden studien ble kjent i 1998.
Paradigmeskifte forlag står selvfølgelig fritt til å gi ut de bøkene de ønsker. Men skal de komme med kritikk som skal tas på alvor må de selv ta et oppgjør med heltedyrkelsen av forskere som definitivt er avkledd som dilettanter. Selvfølgelig har forlaget noen poenger i sin kritikk av forskningens problemer og utfordringer, men de har problemer med å helt få med seg hva forsking egentlig handler om. Jeg og andre bloggere har flere ganger tatt for oss hvordan antroposofiske/alternative miljøer forholder seg til forskning. Det er faktisk veldig enkelt. Den forskningen de liker, den støttes, den de ikke liker, den bortforklares …
Jeg og andre bloggere har kritisert og tatt for oss noen av de problemene forskningen sliter med. Det er fordi at i den delen av virkeligheten vi befinner oss i er kritikk en selvfølgelig del av ordskiftet. Når hørte du sist noen i det antroposofiske/alternative miljøene kritiserte andre innad i det samme miljøet? Det skjer ikke, relativismen er sementert fast i grunnvollene der i gården.
Relaterte bloggposter:
Pseudovitenskapens fanebærere
Vaksinemotstand - løgn og dårlig kildekritikk.
Genetisk modifisert organisme (GMO) - mytene, løgnene og fakta
Viktige fakta om GMO
Kritisk tenking og hverdagsskeptisisme
Vitenskap er igjen under angrep