Demokratiet som styreform er avhengig av deltakelse for å kunne fungere. Det verserer stadige mantraer at velgerne får de politikerne de fortjener, og politikerne får de velgerne de fortjener. Tøvsugeren vil gratulere sofapartiet som landets største parti med 40,1% oppslutning i årets kommunevalg 2015. (For fylkestingsvalget er tallet 55,2 prosent) Hurra, dette er ehhm … stortartet. (ironi)
Bør vi innføre stemmeplikt?
Jeg vil aldri, og har aldri tatt til orde for at velgerne skal tvinges til å stemme på et bestemt parti, la det være klart. Det finnes en rekke partier i tillegg til de etablerte og kjente partiene å velge mellom. En annen mulighet man har er å etablere sitt eget parti, hvis mangelen på partier er et problem.
Internasjonale undersøkelser tyder på at stemmeplikt øker valgdeltakelsen med mellom 5 og 12 prosent. Ordningen øker også tallet på både forkastede og blanke stemmer. I Belgia, Luxemburg, Australia og Hellas (alle med stemmeplikt) ligger tallet på forkastede stemmer på rundt 5 prosent, mens tilsvarende tall for Norge er 0,1 prosent. Stemmeplikt er ikke et nytt fenomen. Liechtenstein (1862), Belgia (1893), Argentina (1914), Luxemburg (1919) og Australia (1924) var blant de første landene i verden som introduserte stemmeplikt. Valgdeltakelsen i Australia er den høyeste i verden og ligger på om lag 95 prosent, samtidig som landet er et av de mest flerkulturelle blant OECD landene med 25 prosent av befolkningen født i utlandet. Det er også stor oppslutning om stemmeplikt i Australia, hvor ordningen får støtte fra 74 prosent av befolkningen.Kilde
Landene hvor stemmeplikt er innført er stabile og utmerket fungerende demokratier. Det er ikke opptog i gatene i de land som har stemmeplikt med krav om å få slippe å stemme. Jeg ser en del diskusjoner på en del nettsteder at en del mennesker ikke vil stemme. De er så misfornøyde med alt rundt seg at de ikke ser vitsen med å bruke stemmeretten. Er man misfornøyd så enda større grunn til å bruke stemmeretten. Eller er det andre årsaker til at mange gir blaffen?
Politikerne må kanskje ta sin del av ansvaret for lav valgdeltakelse
Hjemmesitterne/sofavelgerne får mye bedre utbytte av valget en de faktisk fortjener. Deres rett til å syte og klage (og gud hjelpe meg som deler av sofavelgergruppen kan klage og syte ) blir ivaretatt av oss som faktisk benytter stemmeretten. Politikerne er ikke helt uten skyld her etter mitt syn. Mer åpenhet ropes det, noe som er viktig hvis vi skal gidde å engasjere oss i lokalpolitikken. I løpet av kort tid nå har våre politikere i ly av varm vår og sommer fått igjennom en ny lovendring i Stortinget. Jeg snakker om lovendringen hvor innskrenkninger i offentlighetsloven som gjelder innsynsrett i byrådsnotater og drøftingsdokumenter til byrådskonferanser og forberedende byråd i kommuner/fylkeskommuner. Loven er nå faktisk vedtatt i Stortinget. Det har vært forbausende taust i media rundt dette.
Stortinget har drøftet et forslag fra representanter fra Høyre, FrP, KrF, Venstre og AP om endring av offentleglova som innebærer å unnta fra innsynsretten byrådsnotater og drøftingsdokumenter til byrådskonferanser og forberedende byråd i kommuner/fylkeskommuner med parlamentarisk styreform. Forslaget fikk tilslutning fra flertallet i Stortinget..
Se også Parlamentarisme i Norske kommuner
Det betyr at media får en utfordring nå. Gravesaker blir veldig vanskelig å jobbe med, politikere kan med loven i hånd nekte innsyn. Det er vel ikke noen som tror at dette kommer til å stoppe ved kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform? Jeg vil gjerne se det parti som vil ta den politiske kostnaden det vil være å innføre stemmeplikt, samtidig som de endrer spillereglene hvor de nekter media og borgerne innsyn i politiske beslutninger. Mener politikerne i fullt alvor at å begrense innsyn i hva de driver med fremmer demokratiet?
Et annet moment er nok at en del ikke syns at lokalvalg er så viktig. Det er sjelden noe parti får stort nok flertall til å styre alene. Mange er kanskje av den oppfatting av at det ikke er så viktig hvem som styrer lokalt? Det kan være at vi har det så bra og er så fulle av oss selv at det ikke spiller så veldig stor rolle hvem som styrer, vi gir blaffen? Er handlingsrommet til lokalpolitikerne så snevert på grunn av statens økonomiske kontroll? Handler lokalvalkampen om for mye rikspolitikk? Opplever vi de politiske forskjellene som så marginale i kommunene at vi gir blaffen?
Det er neppe noe entydig svar på hvorfor så få stemmer ved lokalvalg. Hvor lav valgdeltakelse i kommunevalget er akseptabelt før det faktisk er et demokratisk problem?