I konspirasjonsmiljøet her hjemme har vi et fargerikt galleri av personligheter som også hevder de er opptatt av menneskerettigheter og rettsikkerhet. Det er jo nobelt, men disse menneskene produserer stort sett bare støy og anklager, som de sjelden er i stand til å underbygge. Dette er mennesker som er svært ubehagelige og tilhører det jeg vil kalle det mørkeste helvete i det norske konspirasjonsmiljøet. De ser nok seg selv som liberalister, men fremstår som stokk konservative. Deres frihet til "å bestemme selv" er egentlig retten til å undertrykke andre som man vil. Dette miljøet overlapper med andre "sterkestes rett"- fanatikere – hvor blant annet et inderlig hat mot barnevernet er godt synlig. I dette miljøet er det et mantra at barna er foreldrenes eiendom som de kan behandle som de vil, uten at noen skal blande seg i det.
![]()
Møter du noen av disse menneskene i debatter på nettet reagerer de ikke som de fleste av oss på kritikk. De angriper deg som person. De ringer din arbeidsgiver, familie, de legger for dagen en oppførsel som får meg til å lure om det ikke er andre underliggende problemer som gjør at de oppføre seg rabiate på nettet. De nøler heller ikke med å beskylde deg for å være alkoholiker, stoffmisbruker, ja faktisk også pedofil. Får de vite at du har vært psykisk syk, bruker de gjerne dette mot deg. Alt for å få fokus vekk fra hva de egentlig driver med.
En liten oppsummering
I 2014 klarte en liten gruppe mennesker å innynde seg hos stortingsrepresentant Ulf Isak Leirstein som sitter i justiskomiteen på Stortinget for Fremskrittspartiet. Meningen var at denne gruppen skulle skulle jobbe med menneskerettigheter. Det ble en del rabalder da det viste seg at flere av gruppens medlemmer var og er godt plantet i det norske konspirasjonsmiljøet. (Marius Reikerås, Elin P Gregusson og Rune Fardal m.fl var medlemmer av den gruppen)
![]()
5. juni 2014, skrev jusprofessor Hans F. Marthinussen et debattinnlegg i Aftenposten hvor medlemmenes holdninger ble trukket frem:
Hva har skjedd i ettertid?
Jeg har sett litt nærmere på hva noen av de som var med i «menneskerettighetsgruppen» sysler med etter at gruppen ble oppløst. Vi skal være glad for at det ikke ble en realitet at disse folkene skulle jobbe under Stortingets navn for å ivareta mine og dine menneskerettigheter. Ikke alle gruppens medlemmer er aktive i offentligheten, men noen av dem er kanskje enda mer aktive i dag, og enda mer ekstreme.
Marius Reikerås, en avskiltet advokat som driver med juridisk frijazz med helt særegne tolkinger av menneskerettigheter. Han er tett knyttet opp mot antibarnevernsgrupper på nettet. Det er også opprettet en støttegruppe hvor han hylles som en slags juridisk supermann. Reikerås ble fratatt bevillingen sin i 2009 for omfattende økonomisk rot i advokatdriften sin. Det var private lån til/fra driften, manglende bilag, rot i regnskapet og rot med klientmidler. Han har klart å lage seg et image hvor han hevder at han har mistet sin advokatbevilling fordi staten mente han var for brysom, og på den måten ønsket å kneble han. Dette er med all respekt bare tull. Her er grunnen til at Reikerås mistet bevillingen:
"De rettslige grunnlagene som er brukt i denne saken – og som altså er begrunnelsen for at Reikerås mistet bevillingen - er at en advokatbevilling kan kalles tilbake
1. dersom advokaten gjør seg skyldig i forhold som gjør vedkommende uskikket eller uverdig til å drive advokatvirksomhet, eller som gjør at vedkommende mister den tillit som er nødvendig i yrket, jf. domstolloven § 230 første ledd nr. 1
2. dersom advokaten forsømmer sine plikter etter regnskapslovgivning, herunder behandlingen av betrodde midler (klientmidler), jf. domstolloven § 230 første ledd nr. 3.
Det er brukt ganske sterke ord i saken. Advokatbevillingsnemnden uttaler bl.a at Reikerås sin opptreden som advokat er «fullstendig uakseptabel». Hans opptreden er karakterisert som «svært kritikkverdig» og «helt uforenlig med utøvelse av advokatvirksomhet».
Detaljene rundt dette kan en lese her:
Vedtak fra Tilsynsrådet 10 mars 2009
Konkursinnberetning nummer 2
Reikerås er nå i søkelyset på nytt, etter at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har mottatt flere henvendelser hvor Reikerås opererer som «advokat/rettshjelper», til tross for at han mistet sin advokatbevilling i 2009. Dette er brudd på domstolsloven §§218-219.
Reikerås fikk en bot på 20 000 for brudd på domstolsloven. Reikerås vedtok ikke boten, så han ble stevnet og skulle nylig ha møtt i retten nylig. Reikerås har ikke svart på stevningen og møtte heller ikke opp i retten. Nå er det falt dom i saken. Reikerås ble dømt til å betale 25 000 i bot og saksomkostninger på 10 000 kroner. Du kan lese om saken her: Eks-advokat dømt for ulovlig arbeid
Reikerås gjør et nummer av han ikke fikk beskjed om rettssaken mot ham. Det at tingretten eller politiet ikke fikk tak i ham, samsvarer med at han heller ikke svarte på Bergensavisen og Bergens Tidendes forsøk på å få ham i tale før de skrev om saken. Reikerås forsøker å få omverdenen til å tro at han er forfulgt på grunn hans arbeid med menneskerettigheter. Han om det!
![]()
Det er også flere i omgangskretsen rundt Reikerås som hevder at rettsaken er ulovlig siden han ikke møtte opp i sin egen rettsak. Det er feil.
Litt om hvem som kan yte rettshjelp:
Det snakkes varmt inne på støttegruppen til Reikerås at stort sett hvem som helst kan jo drive med rettshjelp. Det er ikke helt riktig.
Hovedregelen er at den som vil drive rettshjelpvirksomhet, må ha bevilling som advokat (advokatmonopolet), jf. domstolloven § 218. Med rettshjelp menes både rettslig rådgivning og sakførsel for domstolene. Med rettshjelpvirksomhet, menes ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp. Det er ikke avgjørende om man tar betalt. Det kreves imidlertid at rettshjelpen har et visst omfang.
Videre kan den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap yte rettshjelp (men ikke være prosessfullmektig i retten, dog slik at retten kan tillate det i den enkelte sak). Det må stilles sikkerhet for det erstatningsansvar man kan pådra seg. Dette alternativet er de som kalles rettshjelpere.
Den som har bevilling som statsautorisert revisor eller er registrert som revisor, kan bistå med utferdigelse av selvangivelser, næringsoppgaver, skatteklager og andre henvendelser til skattemyndighetene.
Den som har tilfredsstillende utdannelse innen spesielle rettsområder kan av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet gis tillatelse til å yte rettshjelp på området. Når særlige grunner foreligger, kan Tilsynsrådet gi tillatelse til spesielle rettshjelptiltak. Igjen, Reikerås har ikke anledning til å praktisere som advokat, han har heller ikke anledning til å praktisere som rettshjelper.
Det ropes og hyles fra støttegruppen hans at han er utsatt for et justismord, og at myndighetene forsøker å kneble en menneskerettighetsaktivist, ikke minst figurere det nå tøvete påstander om at Reikerås nå må søke asyl i et annet land.
![]()
Jeg lurer på om de tror på dette selv?
Men det stopper ikke her. Når Reikerås blir presset kan han bli ufin. Dag-Heine Bjørndal som er kommuneadvokat i Fjell kommune tok opp tøvet til Reikerås hvor han forsøker å gjøre seg selv til forfulgt.
![]()
Det Bjørndal tar opp er godt kjent nå og noe jeg også påpeker i denne bloggposten. Monicha Nyhus Aas (som også var med i den famøse menneskerettighetsgruppen jeg nevner lenger oppe) forsvarer Reikerås. Hun er etter det jeg har observert en av hans våpendragere som forsvarer Reikerås i tykt og tynt.
Reikerås ble ganske så arg etter at han fikk kritikk av en “kollega” det vil si fra en som faktisk er advokat. Reikerås sender en mail tilbake og hevder at Dag-Heine Bjørndal var beruset da han påpekte årsaken til at Reikerås mistet sin bevilling. Det er ganske drøyt det Reikerås her gjør, men dette er slik det foregår.
![]()
Rune Fardal
Rune Fardal. En av Reikerås nære samarbeidspartnere. Han har tatt noen studiepoeng i psykologi, uten å ta noen akademisk grad, og driver sitt egen nettsted som han kaller sakkyndig.com/. Han sto frem til 17.09-2016 registret med et enkeltmannsforetak. Det er nå slettet. Fardal er altså ikke i nærheten av å være utdannet psykolog, men forsøker likevel å formidle psykologisk innsikt via sine hjemmesider. Et av hans kjennetegn er at han har en egen evne til å dele ut stempel på at du er psykopat eller narsissist hvis du møter ham i debatt på nettet. Fardal har spilt inn en rekke monologer på Youtube, og lar seg gjerne fotografere mens han leser psykologisk faglitteratur.
![]()
Bildet er fra Fra Rune Fardals åpne Facebookside.
Rune Fardal omtaler seg som spesialist inne psykologi. Legg merke til at han skriver ”specialize”, ikke ”specialized”, antakelig i et forsøk på å forlede leseren. Det er i det minste kreativt, men noen spesialist er han definitivt ikke. ”Psykologspesialist” er en stillingskategori, for psykologer med spesialistutdannelse. Han har også latt seg titulere som ”Dr. Fardal” utenlands, uten å ta til motmæle. I Norge er doktorgrad en beskyttet tittel. Fardal har ikke doktorgrad.
En barnevernssak fra et lite sted i Sogn og Fjordane ble for en tid tilbake en internasjonal sak hvor Norges omdømme ble satt under lupen. I de første oppslagene som ble spredt i internasjonale kristne medier, het det at Norge er et land der man kan risikere å miste omsorgen for sine barn dersom man ønsker å gi dem en kristen oppdragelse. Reelt var det snakk om fysisk avstraffelse av barna, noe som ikke er lov her i landet. Jeg syns redaktør Vebjørn Selbekk i den kristne avisen Dagen har en velskrevet kommentar: Demoniseringen av Norge.
Rune Fardal hadde ikke noen hemninger i å henge ut ansatte i barnevernet med hele familien med fullt navn og bilde, hvor det oppfordres til å ta kontakt med familien. Dette inkluderer navn og bilde av hennes tre mindreårige barn! Tråden som fulgte under Fardals post ønsker jeg ikke å gjengi, det er rett og slett for drøyt.
![]()
Det hører med til historien at Europarådet skal granske om norsk barnevern bryter menneskerettighetene etter den mye omtalte barnevernssaken i Naustdal, noe som er bra, men det betyr ikke at Fardals metode med å henge ut barnevernsansatte er ok. Det som er skremmende er hvor mange det er som liker at Fardal legger ut bilde av hele familien til barnehagesjefen, inklusive tre mindreårige, navngitte barn! I støttegruppen til Reikerås er det personligheter som grunnet tragiske omstendigheter kan ha en noe lavere terskel for å ta kontakt og sågar true ansatte i barnevernet. At Fardal ikke skjønner dette er bekymringsfullt.
I tillegg oppfordrer han til å samle inn informasjon om ansatte i barnevernet. Svært bekymringsfullt.
![]()
Fardal drev tidligere med rådgivning til foreldre som er i konflikt med barnevernet, og til foreldre i barnefordelingskonflikter, om han driver med dette enda er uklart. Han påstår å ha kompetanse på «den type saker», og på sakkyndigerapporter hva gjelder barnevern. Det tviler jeg sterkt på at han har.
Rune Fardal går heller ikke av veien for å gjenta og forsterke Reikerås løse påstander om at advokat Dag-Heine Bjørndal var beruset da han kritiserte Reikerås som satte fingeren på den egentlige årsaken til at Reikerås mistet sin advokatbevilling.
![]()
Nei, jeg tror ikke på at Dag Heine Bjørndal normalt jobber for å stenge kritiske sider, selv om han som kommuneadvokat faktisk har gått via retten og fått stengt en side med svært grove, injurierende og rettsstridige påstander om ansatte i den kommunen han jobber for (Fjell). Det er svært drøyt å dikte opp at Bjørndal skulle ha et alkoholproblem. Ta personene – sett ut rykter – angrip deres privatliv og arbeidsliv er en modus disse folkene bruker.
Elin Gregusson
Elin Gregusson har jeg skrevet om i et tidlige blogginnlegg Nettstalkerne. Gregusson går som regel etter personer hun får i vrangstrupen, som pirker borti hennes adferd på nettet. Hun stopper ikke, hun kobler inn arbeidsgiverne og sågar myndighetene til de hun legger seg ut med på nettet, og det begynner å bli noen etter hvert.
![]()
![]()
Gregusson var en del av den famøse rettsikkerhetsgruppen. Hun er ikke så tett knyttet opp til selve støttegruppen til Reikerås, men er allikevel en støttespillerne, særlig relatert til barnevernstematikk. Gregusson kaller seg selv ”varsler”. Det høres nobelt ut, men hun er ingen varsler i ordets betydning.
Gregusson har fremmet en rekke påstander om uredelighet blant blant dommere, advokater og i finanssektoren, men substansen er svært liten. Gregusson har noen poenger i at habilitet kan bli et problem i et lite land der alle kjenner alle i en bransje, og der giftermål og kollegialitet kan skape usunne situasjoner, noe man skal være obs på. Dette er det flere en henne som har påpekt. Utover dette har hun svært lite å fare med, og når hun blir utfordret til å dokumentere sine avsløringer, inntar hun offerrollen og hevder hun blir forfulgt.
Det er et generelt krav til varsling at den skal dreie seg om substansielle forhold av en viss betydning. Hvis ”varslingen” ikke er godt begrunnet og dokumentert, men likevel fortsetter, kan man fort være over i en helt annen type virksomhet, nemlig trakassering.
Pedofilistempling som virkemiddel for å stilne kritikk.
Gregusson er ekstremt selvrettferdig og er sykelig opptatt av at noen kritiserer henne. Hun tåler ikke uenighet. Det gjør at hun er fullstendig uten filter for personangrep og allierer seg med de mørkeste kreftene i konspirasjonslandskapet som er blitt "min fiendes fiende er min venn". Hun har også ganske nylig linket opp bloggposter som stempler meningsmotstandere som pedofile og pro-pedofile og særlig en bloggpost av den Cambridge-baserte norske Frisøren Dag Fallet, som tilhører det svarteste helvete i konspirasjonslandskapet, avdeling ekstremalternative.
De aller fleste har fått med seg pedofilsaken som nå er rullet opp i Bergen. Gregusson har benyttet muligheten til å knytte en del navn i en lang tirade inne på sin egen Facebook side hvor hun omtaler pedofilisaken, og samtidig omtaler hun en håndfull navn som ”nettbøller” og ”nettroll”, deriblant mitt navn, før hun i siste avsnitt gjerne ønsker seg en psykologisk vurdering av sammenhengen mellom nettbølling og pedofili. (fra hennes egen Facebook vegg). Det er for å si det forsiktig veldig drøyt!
![]()
Jeg er ikke pedofil eller på noen måte har en pedofil legning, jeg blir uvel når jeg leser om hva menn sitter og diskuterer i cahattrom om hva de vil gjøre med barn seksuelt, ikke minst blir jeg kvalm når jeg tenker på hva en del barn går igjennom av voksne som definitivt burde vite bedre. Jeg syns det er flott at politiet ruller opp slike saker.
Jeg tåler det meste, og må fint finne meg i kritikk, men å bli satt i bås som pedofil og kvinnemishandler er helt uakseptabelt. Det er fint at Gregusson dokumenterer sine egne absurde påstander så åpent som hun gjør, men jeg tror ikke hun skjønner konsekvensen av det. Men det stopper dessverre ikke der.
Hun drar inn en bloggpost om pedofili fra en blogger ved navn Dag Fallet fra 2013, for å legitimere sine påstander hvor bloggeren Dag Fallet hevder at bloggeren Grunnar Tjomlid og Human-Etisk Forbund støtter pedofili. Det Gregusson gjør er virkelig grisete og uredelig.
![]()
Det handler om noe så banalt som hevn
Kort fortalt - Dag Fallet (som selv tilhører alternativmiljøet) forsøkte i 2013 å klistre bloggeren Gunnar Tjomlid og Human-Etisk Forbund til Pedofili. Motivet er like enkelt som banalt: hevn.
Bloggpposten fra Dag Fallet som Greusson linker opp “Hvordan skal vi reagere når barn og unge siterer forskere tilknyttet pedofile miljøer”? Bloggen handler om bloggeren Gunnar Tjomlid og Human-Etisk forbund, hvor påstandene er at Tjomlid legitimerer pedofili og hvor også Human-Etisk Forbund er propedofile i følge Dag Fallet.
Gunnar Tjomlid driver bloggen Saksynt. Han var lenge en av flere faste bloggere under Nettavisparaplyen. Tematikken har og er i all hovedsak relatert til forhold mellom medisin og alternativmedisin, særlig alternativmedisin som ikke virker. Du skriver ikke om den slags uten å komme på radaren til særlig de ekstreme kreftene i det alternative landskapet, som Dag Fallet er en del av. Gunnar Tjomlid har også skrevet boken Placebodefekten. Boken tar for seg alt som ikke virker, og det som virker kan vi tilskrive placeboeffekten.
Lenge før Tjomlid ble tilknyttet Nettavisen som en av flere bloggere, har han også skrevet mange artikler om pedofili og barneporno. Å skrive balansert om et tema hvor det ligger mye følelser gjør at nyansering blir en vanskelig balansekunst. Det var uansett en gavepakke til Dag Fallet og hans støttespillere i det alternative. Her kunne de virkelig kjøre på, og dra elementer ut av kontekst. Jeg samlet sammen en del materiale fra noen av diskusjonsforumene på Facebook fra 2013. Det er drøye saker. Så drøyt at Elin Gregusson burde ha fått med seg det.
HumanistPedofiliHvafornoesadu?
Drittpakkemakerne i alternativskogen
I tillegg har Kampanjen til Human-Etisk Forbund (HEF) Ingen liker å bli lurt vært en rød klut i de mørke avkrokene av alternativlandskapet. Kampanjen rettet blant annet søkelyset på lureri og tøv i det alternative landskapet. Dette ga Dag Fallet og hans støttespillere en gylden mulighet til å sy sammen en real drittpakke.
Fra Human-Etisk Forbund
Med Human-Etisk Forbund som skyteskiveHvem påstår at HEF vil ”normalisere pedofili”?
Redaksjonell klargjøring
Svertekampanje mot Human-Etisk Forbund og navngitte skeptikere
Tjomlid er ingen såkalt «pedoaktivist»
Ytringsfriheten har sin pris
Verdt å lese:
Skepsis.no - Anstiftere, medløpere og andre møkkaspredere
VMon Point de Vue - Jeg er en sint mann med makt, og min Gud er skjendet.
Leif Knudsen - Unnskyld, Gunnar Tjomlid!
Gunnar Stavrum – Unnskyld Gunnar Tjomlid
Journalisten - Nettavisen beklager Tjomlid-hets
VG.no -Drittkasterne
Det er mye Gunnar Tjomlid skriver i sine bloggposter om pedofili jeg ikke er enig i, men han sprer ikke ”pro-pedofilt tankegods”. I etterpåklokskapens lys (og i en ideell verden) skulle Tjomlid muligens tatt et lass med forbehold den gang han ga seg inn på et tema som dette. Å blogge om pedofili, for å klargjøre for et publikum som ikke er særlig lesevant hva han faktisk mener – er ikke uten bivirkninger. Men som sagt, så må en forutsette at de som leser bloggen er i stand til reflektere over det en leser, og adressere motargumenter på en fornuftig måte. Gregusson tilhører ikke den kategorien som kan reflektere over det hun leser, langt mindre adressere fornuftige motargumenter.
Dag Fallet har selv om han selv ikke innrømmer det, produsert bloggposten som Gregusson linker til og et par andre bloggposter som er relativt like, hvor hans hovedkilde er en organisasjon som kaller seg Leadership Council, som blant annet arbeider med barnemishandling. Fallet hevder at disse har lest og gjennomgått Gunnar Tjomlids blogg, og konkludert med at han fremmer legaliseringen av pedofili og overgrep. De trekker frem to personer fra organisasjonen her. Det påstås at Dr. Joyanna Silberg og dr. Judith Reisman har lest Tjomlids blogg og konkludert med at han støtter pedofili og overgrep mot barn. Jeg stiller meg sterkt tvilende til at disse to skulle ha gjennomgått Tjomlids mange bloggposter, som alle er på norsk, for å komme med sine konklusjoner? På sidene til organisasjonen står det ikke noe om dette, og jeg finner heller ikke noe som Silberg eller Reisman har publisert heller rundt Tjomlids bloggposter. Det ville vært naturlig. Det sannsynlige er at Fallet lyver også om dette.
Leadership Council er en sterkt kristen konservativ organisasjon som igjen er knyttet opp mot Liberty University. Du kan les mer om Liberty University her. (Under Mission Statement er det en god oversikt over hva Leadership Council driver med)
Judith Reisman, som Dag Fallet støtter seg til, er en ”forsker” med begrenset akademisk bakgrunn, men en sterk slagside. Hun er en moralistisk anti-homoaktivist, intenst opptatt av å sverte Kinsey og Kinseyrapporten med alle midler, fordi den ifølge henne representerer starten på toleranse for homofili. Judith Reisman mener seriøst at homofili førte til nazismen. Dette er et fullstendig groteskt standpunkt, særlig i lys av nazistenes masseutryddelse av blant annet homofile. Reisman begrunner da heller ikke sitt standpunkt særlig troverdig, hun henviser til den voldsomme maskuliniteten i nazismens estetiske uttrykk, og den kjente homoerotiske tegneren ”Tom of Finland”, som hadde fint lite med nazismen å gjøre.
Fallet forsøker å legitimere og villede sine lesere ved å hevde at “ledende” (autoritative) personer i en organisasjon som Human-Etisk Forbund og bloggeren Gunnar Tjomlid ”fremmer legaliseringen av pedofili og overgrep mot barn”. Dette er ekstrem nettatferd. Fallets blogger er også preget av tendensiøs og uhederlig sitat-”frisering”. Tjomlids utsagn og enkeltavsnitt tas ofte helt ut av kontekst, og han tillegges standpunkter som ofte er motsatt de han konkluderer med. Da Fallet vitnet i en rettssak der hans bloggposter som nevnt over var en del av saken, var han tydelig på at han mente at det ”ikke var viktig” å ta hensyn til hva Tjomlid hadde konkludert med.
Elin Gregusson burde vite at dette er et submiljø som ikke skyr noe som helst når de møter kritikk. De har tidligere forsøkt å klistre pro-pedofili påstander til Holistisk forbund, alternativbevegelsens egen interesseorganisasjon. Det falt ikke helt heldig ut. Et godt råd er at Gregusson leser seg litt opp på hva hennes nye venner har drevet med og kanskje tenker over om det kan være at hun blir brukt av personer i det miljøet til å fronte en slags takk for sist kampanje. Er det noe som kjennetegner miljøet jeg nevner, så er det at de glemmer aldri når de blir eksponert og avkledd.
På toppen av det hele kommer det frem at Greusson faktisk ikke en gang har lest Tjomlids bloggposter om Pedofili. Motivet til Gregusson for å pedofilsverte meningsmotstandere blir mye klarere her. Det handler om hevn og nedrige personangrep.
![]()
Det Elin Gregusson nå gjør er å balansere på et knivblad. Hun tar opp igjen bloggen til Fallet (hvor hun ikke en gang har satt seg inn i hva slags premisser Dag Fallet bruker i sin pedofilisvertingfra 2013-14) og setter dette inn i en setting hvor hennes stadige kampanjer mot de som er kritiske til hennes tant og tøys på nettet blir pedofilistemplet, og omtales som kvinnemishandlere på en subtil måte. Dette kan slå tilbake på henne på en måte hun kanskje ikke helt skjønner rekkevidden av. Dette er nedrig oppførsel hun må være svært varsom med fremover.
Jeg blir ikke på noen måte provosert at hun tar opp teamet pedofili, men det jeg reagerer på er at Gregusson pedofilstempler meg og andre navngitte personer. Dette gjør hun helt åpent. Pedofilistempling er alvorlig! Rent juridisk er hun helt i grenseland nå. Dette innbyr ikke til noen ”samtale”, som hun stadig maser om at hun ønsker. Dette innbyr bare til konfrontasjon, og denne bloggen er mitt svar.
Oppdatert 10.12.2016
Det nye er at lekekameratene til Elin Gregusson nå har opprettet en ny Facebookgruppe
som de kaller "Hans Petter Nenseth og andre Norske nettroll". Hans Petter Nenseth har ingen forbindelse til den gruppen. Han er en av dem som har havnet på radaren til Gregusson og hennes lekekamerater, fordi han blant annet blogger om hva som skjer i konspirasjonsmarginalia.
Den 9.12 la jeg ut en link: Pizzagate: From rumor, to hashtag, to gunfire in D.C. Saken handler om at Konspirasjonsmiljøet i USA satte ut rykter om at det ble drevet et pedofilinettverk ledet av Hillary Clinton. En bevæpnet mann tok dette svært alvorlig og satte seg i bilen og kjørte fra Nord-Carolina til Washington. Fra Aftenposten: Geværmannen i #pizzagate snakker ut: - Jeg ville bare gjøre en god gjerning
Poenget er at når konspirasjonsmiljøet skjønner at de ikke har særlig gode argumenter, da går de etter personen som kritiserer dem. Å stemple noen som pedofile er et av de tiltakene de tillater seg. De vil sannsynligvis slette innlegget hvor de påstår jeg er pedofil ganske raskt, men jeg har naturligvis tatt vare på dette. Det er for å vise at vi snakker om mennesker som ikke reagerer som andre på kritikk.
![]()
Elin Gregusson er også aktiv inne på den omtalte Facebook gruppen. Det er her hun omtaler Hans Petter Nenseth som monoman, narsissistisk, paranoid og at han er en enkel sjel.
Den omtalte FB.gruppen og Gregussons omtale av andre er langt over grensen til ærekrenkende, men det er ofte på denne måten dette miljøet møter kritikk.
![]()
For Elin Gregusson handler all denne støyen og den maniske oppførselen om hevn etter at rettsikkehetsgruppen hun skulle være med i ble eksponert som det den var, en gjeng dilettanter som overhode ikke hadde noen kunnskaper om rettssikkerhet og menneskerettigheter uansett.
Elin Gregusson har et enkeltmannsforetak hun kaller Rettferdighetshjelpen. Her kan det fremstå som om hun driver med juridisk rådgiving, noe hun ikke har tillatelse til, siden hun ikke er utdannet jurist.
![]()
Gregusson har tidligere hevdet at hun har tillatelse til å drive med nettopp juridisk rådgiving, det har hun ikke.
![]()
Advokat Jon Wessel-Aas svarte på Gregussons Twittermelding hvor han tipset at folk kunne selv kunne sjekke om Gregusson hadde tillatelse til å drive med juridisk rådgiving. (fra 2014) Det falt ikke i god jord hos Gregusson for å si det pent.
![]()
Gregusson har drevet en stalke- og hetsekampanje mot advokat Jon Wessel-Aas siden 2014. Wessel-Aas dras inn i alle mulige sammenhenger som ikke henger på greip. (JWA er altså advokat John-Wessel Aas).
![]()
Helt ærlig så tror jeg Wessel-Aas gir en lang dag i Gregusson og lar henne lulle med sine påstander i fred. Men det hun driver med er slett ikke bra.
Jeg er enig med Gregusson at varslere bør få et bedre vern. Men der stopper vår enighet!
Poenget er at Gregusson er ikke noen ”varsler”. Hun er en kverulant som har en manisk og sykelig opptatthet av alle som stiller henne spørsmål og ber henne dokumentere sine påstander. Skal man varsle må man alltid kunne dokumentere det man varsler om. Når hun ikke klarer å underbygge/dokumentere sine påstander og beskyldninger starter en årelang svertekampanje i stedet, sier det sitt.
Det blir verre.
Gregusson er ikke særlig glad i enkelte advokater. Hun har også lagt advokat Bengt Erik Waldow på sin shitliste. Waldow var for en tid tilbake ute med sin egen blogg som jeg anbefaler alle å lese: Sinnsyk advokat rømte fra galehus. Her forteller han åpent historien om hvordan han opplevde å bli tvangsinnlagt etter at han varslet om den såkalte ”Drevlandsaken”, om ordføreren i Bergen som måtte gå på grunn av korrupsjonsanklager. Jeg må presisere at ordføreren ennå ikke er dømt for dette. Gregusson klarte å komme i klammeri med Waldow og hun truet advokat Waldow og truet med å bruke en kortvarig tvangsinnleggelse på psykiatrisk sykehus mot ham på en svært ufin måte. Waldow valgte da å gå ut med sin historie, noe som tok brodden av Gregussons trusler.
![]()
Hvem er Bengt Erik Waldow?
Bengt Erik Waldow var den som først konfronterte tidligere bergensordfører Trude Drevland direkte med godene hun fikk av reder Torstein Hagen. Les også: Bergensadvokat ber politiledelsen gå. Det ser ut til at politiet innstiller på å ta ut tiltale mot Trude Drevland og Inge Tangerås. Samtidig vil de frafalle siktelsen mot cruiseskipsreder Torstein Hagen.– Les: Politiet vil tiltale Drevland for korrupsjon. Nå har saken fått sin løsning. Statsadvokaten i Hordaland har nå avsluttet saken. Det blir ikke tatt ut tiltale mot Trude Drevland. I følge korrupsjonsekspert Tina Søreide var riktig av politietå etterforske saken.
Dette er fullstendig paradoksalt: Når andre står frem med saker om mulig, og i så fall svært alvorlig korrupsjon på et høyt politisk nivå, da er synes Gregusson det er greit å angripe en varsler. Selvmotsigende, siden Gregusson selv hevder å være ”varsler” og opptatt av "rettsikkerhet".
Manien
Det er på mange måter litt trist å se på hva Gregusson klarer å koke suppe på. Det er tydelig at etter rettsikkerhetsgruppen ble avviklet har det gått litt i lås. Hun produserer vanvittig mange Twittermeldinger, hvor hun vever sammen fantasifostre og konspirasjoner over en lav sko.
Hun lyver ofte. Hun hevder at hun ikke er administrator inne på støttegruppen for Marius Reikerås, det er riktig. Hun hevder at hun faktisk ikke er medlem av støttegruppen en gang, det er løgn.
![]()
![]()
Gregusson er medlem av støttegruppen. Hun hevder at hun aldri har hengt ut noen fra Barnevernet. Vel, det kan vel diskuteres.
Gregusson har en formidabel evne til å fremstille seg som et offer for netthets og trolling. Den 27.11.16, hadde Dagsrevyen et interessant innslag om organiserte cyberangrep fra nettroll man antar er fra Russland, mot journalisten Jessica Aro, i Finlands svar på NRK – Yle. Finske journalister forfølges på internett, hvis de lager kritisk journalistikk rettet mot russerne. Dette kommer fra det som omtales som "Trollfabrikker", hvor man tjener penger på å lage fabrikkerte nyheter og propaganda på sosiale medier, ifølge Jessica Aro.
Selv her klarer Gregusson å bake inn personer hun har på sin shitliste og hevder hun er utsatt som det samme som journalisten Jessica Aro i Finland.
![]()
Det kommer altså fra Gregusson som omtaler meningsmotstandere som pro-pedofile og kvinnemishandlere, narsissistisk, paranoid mellom annet. Gregusson nøler ikke med å lage drittpakker hvor hun ikke har noen skrupler for å bruke menneskers tidlige psykiske problemer som et ledd i hennes vendetta mot de som titter henne i kortene. Jeg får bare minne om denne bloggposten: Nettstalkerne.
Et er et mønstre i at Gregusson kommer i klammeri med stort sett alle hun kommer i dialog med, noen har den egenskapen. Saklig kritikk blir oppfattet som personlige angrep. Selv forfatter Anne Holt klarer Gregusson å komme i krangel med.
![]()
Konspirasjons og alternativmiljøet er preget av en ekstrem relativisme – en slags postmodernisme som er nesten er latterlig. Objektive sannheter eksisterer knapt, og sannhet er noe hver enkelt kan skape selv ut av sitt eget hode, uten å forholde seg til verden rundt seg. I et slikt landskap skal en ikke stille for mange kritiske spørsmål. Sannheter er noe den enkelte gjerne har erfart og følt seg fram til. Der blir den individuelle sannheten knyttet til hvem man er. Når man blir tittet i kortene, og møter kritiske spørsmål, eller blir sitert på noe som faktisk er dundrende galt, så rokker det ved ens egen person. Dette ser vi mange eksempler på. Derfor vil kritikk for disse oppleves som alt fra ”trolling” til ”personangrep”, ”hets”, ”stalking” og ”forfølgelse”. I tillegg kommer de evige beskyldningene om ”knebling av ytringsfriheten”.
Det er i dette landskapet Reikerås, Fardal og Gregusson befinner seg. De tror og mener selv at de gjør gjerninger som kan ha noe for seg, og noen ganger gjør de kanskje også det, men i det store og hele er dette mennesker som lager mye støy og spetakkel. Det må de få lov til, men de går fullstendig i svart når de møter kritikk. Noen av de setter i gang en vendetta mot personer som kritisere deres tankegods, og de kan holde på i årevis. Gregusson er i særklasse hva gjelder langvarig nettstalking og trakassering på nett.
![]()
Som vist over så blokker hun de hun kommer i klammeri med, men det rare er at hun fortsetter å Twitre over “grusomt” hun er behandlet, samtidig maser hun veldig at hun ønsker kontakt og gjerne vil ha et møte. Forventer hun virkelig at noen gidder å ha et møte med henne etter å ha blitt fulgt og hengt ut på nettet over lang tid? Seriøst ...
Omtalene av meg lever jeg fint med, men jeg kan ikke forvente annet av Gregusson siden jeg har tittet henne kortene og funnet ut at hun stort sett bare hvirvler opp tull og tøys. Bildet over er betegnede i så måte. “Blokkert pga grov, og usaklig personhets” . Det går igjen på alle som vises over. Gregusson kan tapetsere flere vegger med ulike mennesker som er: “Blokkert pga grov, og usaklig personhets”, når det i realiteten handler om saklig uenighet.
Gregusson er godt kjent i en rekke avisredaksjoner, der hun oppfattes som en kverulant.
![]()
Den noble sak for menneskerettigheter.
De jeg setter lys på i denne bloggposten arbeider for å endre barnevernet, eller fjerne barnevernet. Det er egentlig uklar hva de egentlig jobber for. Det som er sikkert er at de slett ikke går av veien for å eksponere ansatte i barnevernet med familie og mindreårige barn, og hvor det oppfordres til å ta kontakt. Det er ikke vanskelig å se for seg at det kan være noen som i ren desperasjon over å ha blitt fratatt barn kan reagere med vold.
Når jeg leser inne på støttegruppen til Reikerås og på en Facebookgruppe som kaller seg Barnevernet vil vi ha fullstendig fjernet så er det stort sett fokus på foreldrenes rettigheter. Det er selvfølgelig viktig, men hva med barnas rettigheter?
NRK-no - Forsker på foreldrevold: – Barna tillegges intensjoner de ikke har
VG - Flere barn tas hånd om av barnevernet
Aftenposten - Det er torsdag. Syv nye saker om vold mot barn har havnet på Stovner-politiets bord i løpet av uken.
Mishandling av barn skjer. Noe denne artikkelen kan vitne om. TV2 - Dette er stedene barn IKKE skal ha blåmerker uten at alarmklokkene bør ringe
Barn er ikke eiendeler som foreldrene kan gjøre hva de vil med. Det er mye trist lesing på en del fora hvor barnevernshatet blomstrer. Foreldre som legger ut helt åpent sin fortvilelse og sin subjektive versjon om hvorfor barna er tatt fra dem. Jeg skjønner dette, men jeg er samtidig usikker på hvor lurt det er. Det foreldrene trenger er hjelp og veiledning, ikke minst trenger de skikkelig juridisk hjelp. De trenger ikke hjelp fra Reikerås og støttespillerne rundt han, de kludrer det bare til for foreldre.
Les også: ABC – Nyheter - Norsk-rumensk foreldrepar får tilbake barna
ABC Nyheter: Demonstrasjoner mot norsk barnevern
ABC Nyheter Forsker: Hvor er politikerne når barnevernet filleristes i utlandet?
Barnevernet uttaler seg ikke om enkeltsaker til media, og slik må det være, men det kan tenkes at beskyttelsen bak taushetsplikten fører til dannelse av en forvaltningskultur som går sin egne veier uten nødvendige korrektiver i de tilfellene det bærer galt av sted. Barnevernets beslutninger betyr mye for dem det gjelder, hvilket betyr at det ikke kan være rom for store feil, men det er kanskje for mye forlangt? Norge har den senere tid opplevd kritikk fra medlemmer av EU-parlamentet, som i løpet av det siste året har gått hardt ut mot Norges barnevernspolitikk. Hele syv saker skal granskes av Menneskerettsdomstolen.
Dagbladet - Storoffensiv mot Norge: Menneskerettsdomstolen skal granske sju norske barnevernssaker
Det er mange myter knyttet til barnevernet som ikke er riktige. Journalisten mener mytene bunner i misforståelser, fordi østeuropeere ikke forstår det norske barnevelferdssystemet. Problemet er at medier i utlandet baserer seg utelukkende på foreldrenes versjon. Journalist og forfatter Maciej Czarnecki som har skrevet boken - Barn av Norge. Czarnecki tar for seg noen av mytene mytene som har oppstått, men han kommer også med kritikk av barnevernet hvor han mener at kompetansen er for dårlig, og at barnevernsansatte legger egne subjektive meninger, observasjoner og konklusjoner til grunn for avgjørelser som kan være riv ruskende gale. Aftenposten - Derfor er norsk barnevern uglesett i Polen
Siden 1960-årene har det vært en tydelig nedgang i mindre alvorlig vold fra foresatte. Dette henger blant annet sammen med at holdningene til fysisk avstraffelse som ledd i barneoppdragelsen har endret seg. Det har ikke vært en tilsvarende nedgang i alvorlig vold mot barn i følge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Hver 20. person har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine, før de fylte 18 år. 1 av 10 barn har erfart vold mellom foreldre. 13 % har blitt utsatt for psykisk vold fra foreldrene sine.(2015 tall) Kilde
Av det totale antallet på cirka 53.000 barn og unge som fikk hjelp av barnevernet i 2012, var det 12.467 barn og unge med innvandrerbakgrunn eller norskfødte barn med innvandrerforeldre.
Heldigvis får vi noen ganger høre barnas stemmer. Barnevernet gjør også mye bra. Jeg er ikke i tvil om at de har reddet en del barn fra totalt havari, men noen ganger griper de inn for sent. Noe artikkelen under er et rystende vitnesbyrd om.
Aftenposten: Barnevernetgrep inn altfor sent. Jeg mistet barndommen min.
Et annet eksempel på at Barnevernet burde ha grepet inn tidligere
VG: Barnevernet grep ikke inn - jente får erstatning
NRK Dokumentar - Fosterhjem ville ha reddet meg
Sosialnytt - Barnevernet redder faktisk svært mange barn, du hører bare ikke om dem.
Til Slutt
Er det noe foreldre ikke trenger, så er det aktivister og såkalte selverklærte eksperter som ikke gjør annet enn å skape unyansert spetakkel. Å henge ut ansatte i barnevernet og deres familie gjør at det blir vanskelig å ta dem seriøst. I tillegg går aktivister og selverklærte varslere til frontalangrep på personer som titter de i kortene. Arbeidsgivere kontaktes og blandes inn i debatter på en særdeles ekkel måter. Grunnen er åpenbar. Ta personen som målbærer kritikken, koste hva det koste vil. Det er ikke en fruktbar strategi, hvis de har som mål å bli tatt seriøst.
Elin Gregusson er av de som går bevist etter arbeidsgiverne til de hun kommer i diskusjon med. Hun er ikke den eneste i konspirasjonmiljøet som gjør det. I debatter hvor Gregusson møter motstand så bruker hun også varianten med å @arbeidsgiver (tagge inn arbeidsgiveres navn) til de hun debatterer med, særlig på facebook og twitter, så stiller hun spørsmål om slik oppførsel (fra den hun er i debatt med) er akseptabel oppførsel (det vil si at hun får saklig kritikk, noe hun takler dårlig).
Noe som selvfølgelig gir vedkommende litt arbeid for å forklare arbeidsgiveren hva i alle dager dette er. Gregusson har ingen sperrer for å sende mail eller ringe arbeidsgivere.
Når arbeidsgivere kontaktes, kan de lett komme over den juridiske grensen for stalking, hvis man gjentatte ganger kontakter arbeidsgiver om ting som er arbeidsgiver uvedkommende. Hun er noe av det verste jeg har sett sett hva gjelder nettoppførsel på lange tider.
![]()
Svaret er at det slik hun holder på. Tagger arbeidsgivere, ringer de, sender eposter. Det er ikke normal oppførsel.Ansatte i ulike private og offentlige bedrifter og etater har i henhold til norsk lov full ytringsfrihet som alle andre. De eneste unntakene gjelder forhold som vedkommende selv har et forvaltningsmessig forhold til, eller bedriftsinterne forhold. Det å angripe arbeidsgiverne til dem man er uenige med om forhold som ikke har noe med arbeidet eller arbeidsplassen å gjøre er forkastelig.
De enkelte ansatte er sårbare, fordi det kan skape gnisninger i forhold til ledelsen, samtidig som det blir et irritasjonsmoment, fordi travle ledere bør ha annet å gjøre enn å besvare meningsløse klager fra dilettanter og kverulanter. Særlig offentlig ansatte er likevel utsatt, fordi offentlig forvaltning i praksis krever at selv de mest utrolige henvendelser gis seriøse og høflige svar.
Fri Fagbevegelse - Opplevd netthets på jobben? Dette kan du forvente av sjefen din. Fellesorganisasjonen (FO) jobber for at den nye forskriftsbestemmelsen for arbeidsmiljøloven for vold og trusler også skal inneholde nettsjikane.
De jeg nevner i denne bloggen arbeider ikke reelt sett med menneskerettigheter, eller er reelle varslere. Dette er mennesker som utgir seg for å være eksperter, men som ikke er det. Kommer du i debatt med de, vær klar over at du risikerer en skikkelig shitstorm mot deg som person, fordi selv saklig kritikk blir oppfattet som hets og trolling.
Elin Gregusson ønsker seg dialog til jul. Om hva? Hvis hun er så oppsatt på kontakt så finner hun mitt telefonnummer, ellers er det bare å sende en e-post. Kontaktskjema finnes på bloggens høyreside. Jeg tror ikke Gregusson tar sjansen på ringe meg uansett.
Oppdatert: 17.12.2016
Relaterte blopposter:
Brudd på Menneskerettighetene sa du?
Nettstalkerne
Når en tvistesak blir et sirkus
Drittpakkemakerne i alternativskogen
HumanistPedofiliHvafornoesadu?
Når netthat og trolling blir normalisert.
Hvor ble det av nettmobberne som skulle delta på seminar...
Møter du noen av disse menneskene i debatter på nettet reagerer de ikke som de fleste av oss på kritikk. De angriper deg som person. De ringer din arbeidsgiver, familie, de legger for dagen en oppførsel som får meg til å lure om det ikke er andre underliggende problemer som gjør at de oppføre seg rabiate på nettet. De nøler heller ikke med å beskylde deg for å være alkoholiker, stoffmisbruker, ja faktisk også pedofil. Får de vite at du har vært psykisk syk, bruker de gjerne dette mot deg. Alt for å få fokus vekk fra hva de egentlig driver med.
En liten oppsummering
I 2014 klarte en liten gruppe mennesker å innynde seg hos stortingsrepresentant Ulf Isak Leirstein som sitter i justiskomiteen på Stortinget for Fremskrittspartiet. Meningen var at denne gruppen skulle skulle jobbe med menneskerettigheter. Det ble en del rabalder da det viste seg at flere av gruppens medlemmer var og er godt plantet i det norske konspirasjonsmiljøet. (Marius Reikerås, Elin P Gregusson og Rune Fardal m.fl var medlemmer av den gruppen)
5. juni 2014, skrev jusprofessor Hans F. Marthinussen et debattinnlegg i Aftenposten hvor medlemmenes holdninger ble trukket frem:
I dette tilfellet er det imidlertid særlig alvorlig, fordi gruppens sammensetning er meget spesiell, og egnet til å svekke den alminnelige tilliten til Stortinget og andre statlige institusjoner.Ifølge nettsiden ledes gruppen av Leirstein selv, mens en eks-advokat er leder for arbeidsgruppen. Dette er en eks-advokat som er straffedømt og fratatt sin advokatbevilling for blant annet motarbeidelse av rettsvesenet og trusler mot en annen advokat (dommen er trykket i Rettens Gang 2011 side 1397). Gruppens sammensetning er meget spesiell, og egnet til å svekke den alminnelige tilliten til Stortinget-Forøvrig består gruppen av flere personer som er aktive i kommentarfelter og sosiale medier med diverse konspirasjonsteorier, grove, udokumenterte beskyldninger om korrupsjon og maktmisbruk av offentlige myndigheter og enkeltpersoner, eller fremmer vedvarende svært ubalansert kritikk av barnevern og domstoler.Dette debattinnlegget ble også omtalt i en sak på NRK Østlandet sine nettsider. Nettstedet Vepsen skrev også en artikkel om Rettssikkerhetsgruppen.
Hva har skjedd i ettertid?
Jeg har sett litt nærmere på hva noen av de som var med i «menneskerettighetsgruppen» sysler med etter at gruppen ble oppløst. Vi skal være glad for at det ikke ble en realitet at disse folkene skulle jobbe under Stortingets navn for å ivareta mine og dine menneskerettigheter. Ikke alle gruppens medlemmer er aktive i offentligheten, men noen av dem er kanskje enda mer aktive i dag, og enda mer ekstreme.
Marius Reikerås, en avskiltet advokat som driver med juridisk frijazz med helt særegne tolkinger av menneskerettigheter. Han er tett knyttet opp mot antibarnevernsgrupper på nettet. Det er også opprettet en støttegruppe hvor han hylles som en slags juridisk supermann. Reikerås ble fratatt bevillingen sin i 2009 for omfattende økonomisk rot i advokatdriften sin. Det var private lån til/fra driften, manglende bilag, rot i regnskapet og rot med klientmidler. Han har klart å lage seg et image hvor han hevder at han har mistet sin advokatbevilling fordi staten mente han var for brysom, og på den måten ønsket å kneble han. Dette er med all respekt bare tull. Her er grunnen til at Reikerås mistet bevillingen:
"De rettslige grunnlagene som er brukt i denne saken – og som altså er begrunnelsen for at Reikerås mistet bevillingen - er at en advokatbevilling kan kalles tilbake
1. dersom advokaten gjør seg skyldig i forhold som gjør vedkommende uskikket eller uverdig til å drive advokatvirksomhet, eller som gjør at vedkommende mister den tillit som er nødvendig i yrket, jf. domstolloven § 230 første ledd nr. 1
2. dersom advokaten forsømmer sine plikter etter regnskapslovgivning, herunder behandlingen av betrodde midler (klientmidler), jf. domstolloven § 230 første ledd nr. 3.
Det er brukt ganske sterke ord i saken. Advokatbevillingsnemnden uttaler bl.a at Reikerås sin opptreden som advokat er «fullstendig uakseptabel». Hans opptreden er karakterisert som «svært kritikkverdig» og «helt uforenlig med utøvelse av advokatvirksomhet».
Detaljene rundt dette kan en lese her:
Vedtak fra Tilsynsrådet 10 mars 2009
Konkursinnberetning nummer 2
Reikerås er nå i søkelyset på nytt, etter at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har mottatt flere henvendelser hvor Reikerås opererer som «advokat/rettshjelper», til tross for at han mistet sin advokatbevilling i 2009. Dette er brudd på domstolsloven §§218-219.
Reikerås fikk en bot på 20 000 for brudd på domstolsloven. Reikerås vedtok ikke boten, så han ble stevnet og skulle nylig ha møtt i retten nylig. Reikerås har ikke svart på stevningen og møtte heller ikke opp i retten. Nå er det falt dom i saken. Reikerås ble dømt til å betale 25 000 i bot og saksomkostninger på 10 000 kroner. Du kan lese om saken her: Eks-advokat dømt for ulovlig arbeid
Reikerås gjør et nummer av han ikke fikk beskjed om rettssaken mot ham. Det at tingretten eller politiet ikke fikk tak i ham, samsvarer med at han heller ikke svarte på Bergensavisen og Bergens Tidendes forsøk på å få ham i tale før de skrev om saken. Reikerås forsøker å få omverdenen til å tro at han er forfulgt på grunn hans arbeid med menneskerettigheter. Han om det!
Det er også flere i omgangskretsen rundt Reikerås som hevder at rettsaken er ulovlig siden han ikke møtte opp i sin egen rettsak. Det er feil.
Her er hjemmelen for at saken ble fremmet, selv om Reikerås ikke møtte:Dommen er offentlig og i den står det at - "tiltalte har gjort seg utilgjengelig". Vel, hvis han mener han ikke har fått forkynt en innkalling, kan han begjære saken behandlet på nytt, hvis det skulle vise seg at han ikke har mottatt innkallingen vel og merke. Dommen fra tingretten er for øvrig offentlig tilgjengelig og du kan lese og laste den ned herfra. To aviser, Bergensavisen og Bergens Tidende, prøvde begge å få kommentarer fra Reikerås før de omtalte saken, men han gjorde seg utilgjengelig. I ettertid har han kritisert dem i sterke ordelag for å ha skrevet om saken uten at han selv ”fikk komme til orde”.
“Etter straffeprosessloven § 280 skal tiltalte være til stede under hovedforhandlingen. Hvis tiltalte ikke møter i henhold til forkynt innkalling kan retten etter nærmere vilkår i straffeprosessloven § 281 likevel fremme hovedforhandling, såfremt hans nærvær ikke finnes nødvendig for sakens opplysning, og påtalemyndigheten ikke vil påstå idømt fengsel i mer enn ett år. Den som blir domfelt ved uteblivelse uten gyldig fravær kan etter straffeprosessloven § 282 første ledd begjære saken behandlet på ny når han gjør det sannsynlig at han hadde gyldig fravær og at det ikke kan legges ham til last at han ikke har meldt fra i tide. Det samme gjelder for tiltalte som blir domfelt etter å ha unnveket etter at tiltalebeslutningen ble forkynt for ham, når han gjør sannsynlig at han ikke var unnveket. Begjæringen må etter bestemmelsens annet ledd fremsettes innen utløpet av ankefristen. Etter straffeprosessloven § 282 annet ledd får regelen i straffeprosessloven § 318 tilsvarende anvendelse ved beregning av fristen. Det innebærer at begjæringer fremsatt etter fristens utløp likevel kan behandles dersom vilkårene for fristoppreisning etter bestemmelsen er oppfylt”.
Litt om hvem som kan yte rettshjelp:
Det snakkes varmt inne på støttegruppen til Reikerås at stort sett hvem som helst kan jo drive med rettshjelp. Det er ikke helt riktig.
Hovedregelen er at den som vil drive rettshjelpvirksomhet, må ha bevilling som advokat (advokatmonopolet), jf. domstolloven § 218. Med rettshjelp menes både rettslig rådgivning og sakførsel for domstolene. Med rettshjelpvirksomhet, menes ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp. Det er ikke avgjørende om man tar betalt. Det kreves imidlertid at rettshjelpen har et visst omfang.
Videre kan den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap yte rettshjelp (men ikke være prosessfullmektig i retten, dog slik at retten kan tillate det i den enkelte sak). Det må stilles sikkerhet for det erstatningsansvar man kan pådra seg. Dette alternativet er de som kalles rettshjelpere.
Den som har bevilling som statsautorisert revisor eller er registrert som revisor, kan bistå med utferdigelse av selvangivelser, næringsoppgaver, skatteklager og andre henvendelser til skattemyndighetene.
Den som har tilfredsstillende utdannelse innen spesielle rettsområder kan av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet gis tillatelse til å yte rettshjelp på området. Når særlige grunner foreligger, kan Tilsynsrådet gi tillatelse til spesielle rettshjelptiltak. Igjen, Reikerås har ikke anledning til å praktisere som advokat, han har heller ikke anledning til å praktisere som rettshjelper.
Det ropes og hyles fra støttegruppen hans at han er utsatt for et justismord, og at myndighetene forsøker å kneble en menneskerettighetsaktivist, ikke minst figurere det nå tøvete påstander om at Reikerås nå må søke asyl i et annet land.
Jeg lurer på om de tror på dette selv?
Men det stopper ikke her. Når Reikerås blir presset kan han bli ufin. Dag-Heine Bjørndal som er kommuneadvokat i Fjell kommune tok opp tøvet til Reikerås hvor han forsøker å gjøre seg selv til forfulgt.
Det Bjørndal tar opp er godt kjent nå og noe jeg også påpeker i denne bloggposten. Monicha Nyhus Aas (som også var med i den famøse menneskerettighetsgruppen jeg nevner lenger oppe) forsvarer Reikerås. Hun er etter det jeg har observert en av hans våpendragere som forsvarer Reikerås i tykt og tynt.
Reikerås ble ganske så arg etter at han fikk kritikk av en “kollega” det vil si fra en som faktisk er advokat. Reikerås sender en mail tilbake og hevder at Dag-Heine Bjørndal var beruset da han påpekte årsaken til at Reikerås mistet sin bevilling. Det er ganske drøyt det Reikerås her gjør, men dette er slik det foregår.
Rune Fardal
Rune Fardal. En av Reikerås nære samarbeidspartnere. Han har tatt noen studiepoeng i psykologi, uten å ta noen akademisk grad, og driver sitt egen nettsted som han kaller sakkyndig.com/. Han sto frem til 17.09-2016 registret med et enkeltmannsforetak. Det er nå slettet. Fardal er altså ikke i nærheten av å være utdannet psykolog, men forsøker likevel å formidle psykologisk innsikt via sine hjemmesider. Et av hans kjennetegn er at han har en egen evne til å dele ut stempel på at du er psykopat eller narsissist hvis du møter ham i debatt på nettet. Fardal har spilt inn en rekke monologer på Youtube, og lar seg gjerne fotografere mens han leser psykologisk faglitteratur.
Rune Fardal omtaler seg som spesialist inne psykologi. Legg merke til at han skriver ”specialize”, ikke ”specialized”, antakelig i et forsøk på å forlede leseren. Det er i det minste kreativt, men noen spesialist er han definitivt ikke. ”Psykologspesialist” er en stillingskategori, for psykologer med spesialistutdannelse. Han har også latt seg titulere som ”Dr. Fardal” utenlands, uten å ta til motmæle. I Norge er doktorgrad en beskyttet tittel. Fardal har ikke doktorgrad.
En barnevernssak fra et lite sted i Sogn og Fjordane ble for en tid tilbake en internasjonal sak hvor Norges omdømme ble satt under lupen. I de første oppslagene som ble spredt i internasjonale kristne medier, het det at Norge er et land der man kan risikere å miste omsorgen for sine barn dersom man ønsker å gi dem en kristen oppdragelse. Reelt var det snakk om fysisk avstraffelse av barna, noe som ikke er lov her i landet. Jeg syns redaktør Vebjørn Selbekk i den kristne avisen Dagen har en velskrevet kommentar: Demoniseringen av Norge.
Rune Fardal hadde ikke noen hemninger i å henge ut ansatte i barnevernet med hele familien med fullt navn og bilde, hvor det oppfordres til å ta kontakt med familien. Dette inkluderer navn og bilde av hennes tre mindreårige barn! Tråden som fulgte under Fardals post ønsker jeg ikke å gjengi, det er rett og slett for drøyt.
Det hører med til historien at Europarådet skal granske om norsk barnevern bryter menneskerettighetene etter den mye omtalte barnevernssaken i Naustdal, noe som er bra, men det betyr ikke at Fardals metode med å henge ut barnevernsansatte er ok. Det som er skremmende er hvor mange det er som liker at Fardal legger ut bilde av hele familien til barnehagesjefen, inklusive tre mindreårige, navngitte barn! I støttegruppen til Reikerås er det personligheter som grunnet tragiske omstendigheter kan ha en noe lavere terskel for å ta kontakt og sågar true ansatte i barnevernet. At Fardal ikke skjønner dette er bekymringsfullt.
I tillegg oppfordrer han til å samle inn informasjon om ansatte i barnevernet. Svært bekymringsfullt.
Fardal drev tidligere med rådgivning til foreldre som er i konflikt med barnevernet, og til foreldre i barnefordelingskonflikter, om han driver med dette enda er uklart. Han påstår å ha kompetanse på «den type saker», og på sakkyndigerapporter hva gjelder barnevern. Det tviler jeg sterkt på at han har.
Rune Fardal går heller ikke av veien for å gjenta og forsterke Reikerås løse påstander om at advokat Dag-Heine Bjørndal var beruset da han kritiserte Reikerås som satte fingeren på den egentlige årsaken til at Reikerås mistet sin advokatbevilling.
Nei, jeg tror ikke på at Dag Heine Bjørndal normalt jobber for å stenge kritiske sider, selv om han som kommuneadvokat faktisk har gått via retten og fått stengt en side med svært grove, injurierende og rettsstridige påstander om ansatte i den kommunen han jobber for (Fjell). Det er svært drøyt å dikte opp at Bjørndal skulle ha et alkoholproblem. Ta personene – sett ut rykter – angrip deres privatliv og arbeidsliv er en modus disse folkene bruker.
Elin Gregusson
Elin Gregusson har jeg skrevet om i et tidlige blogginnlegg Nettstalkerne. Gregusson går som regel etter personer hun får i vrangstrupen, som pirker borti hennes adferd på nettet. Hun stopper ikke, hun kobler inn arbeidsgiverne og sågar myndighetene til de hun legger seg ut med på nettet, og det begynner å bli noen etter hvert.
Gregusson var en del av den famøse rettsikkerhetsgruppen. Hun er ikke så tett knyttet opp til selve støttegruppen til Reikerås, men er allikevel en støttespillerne, særlig relatert til barnevernstematikk. Gregusson kaller seg selv ”varsler”. Det høres nobelt ut, men hun er ingen varsler i ordets betydning.
Gregusson har fremmet en rekke påstander om uredelighet blant blant dommere, advokater og i finanssektoren, men substansen er svært liten. Gregusson har noen poenger i at habilitet kan bli et problem i et lite land der alle kjenner alle i en bransje, og der giftermål og kollegialitet kan skape usunne situasjoner, noe man skal være obs på. Dette er det flere en henne som har påpekt. Utover dette har hun svært lite å fare med, og når hun blir utfordret til å dokumentere sine avsløringer, inntar hun offerrollen og hevder hun blir forfulgt.
Det er et generelt krav til varsling at den skal dreie seg om substansielle forhold av en viss betydning. Hvis ”varslingen” ikke er godt begrunnet og dokumentert, men likevel fortsetter, kan man fort være over i en helt annen type virksomhet, nemlig trakassering.
Pedofilistempling som virkemiddel for å stilne kritikk.
Gregusson er ekstremt selvrettferdig og er sykelig opptatt av at noen kritiserer henne. Hun tåler ikke uenighet. Det gjør at hun er fullstendig uten filter for personangrep og allierer seg med de mørkeste kreftene i konspirasjonslandskapet som er blitt "min fiendes fiende er min venn". Hun har også ganske nylig linket opp bloggposter som stempler meningsmotstandere som pedofile og pro-pedofile og særlig en bloggpost av den Cambridge-baserte norske Frisøren Dag Fallet, som tilhører det svarteste helvete i konspirasjonslandskapet, avdeling ekstremalternative.
De aller fleste har fått med seg pedofilsaken som nå er rullet opp i Bergen. Gregusson har benyttet muligheten til å knytte en del navn i en lang tirade inne på sin egen Facebook side hvor hun omtaler pedofilisaken, og samtidig omtaler hun en håndfull navn som ”nettbøller” og ”nettroll”, deriblant mitt navn, før hun i siste avsnitt gjerne ønsker seg en psykologisk vurdering av sammenhengen mellom nettbølling og pedofili. (fra hennes egen Facebook vegg). Det er for å si det forsiktig veldig drøyt!
Jeg er ikke pedofil eller på noen måte har en pedofil legning, jeg blir uvel når jeg leser om hva menn sitter og diskuterer i cahattrom om hva de vil gjøre med barn seksuelt, ikke minst blir jeg kvalm når jeg tenker på hva en del barn går igjennom av voksne som definitivt burde vite bedre. Jeg syns det er flott at politiet ruller opp slike saker.
Jeg tåler det meste, og må fint finne meg i kritikk, men å bli satt i bås som pedofil og kvinnemishandler er helt uakseptabelt. Det er fint at Gregusson dokumenterer sine egne absurde påstander så åpent som hun gjør, men jeg tror ikke hun skjønner konsekvensen av det. Men det stopper dessverre ikke der.
Hun drar inn en bloggpost om pedofili fra en blogger ved navn Dag Fallet fra 2013, for å legitimere sine påstander hvor bloggeren Dag Fallet hevder at bloggeren Grunnar Tjomlid og Human-Etisk Forbund støtter pedofili. Det Gregusson gjør er virkelig grisete og uredelig.
Det handler om noe så banalt som hevn
Kort fortalt - Dag Fallet (som selv tilhører alternativmiljøet) forsøkte i 2013 å klistre bloggeren Gunnar Tjomlid og Human-Etisk Forbund til Pedofili. Motivet er like enkelt som banalt: hevn.
Bloggpposten fra Dag Fallet som Greusson linker opp “Hvordan skal vi reagere når barn og unge siterer forskere tilknyttet pedofile miljøer”? Bloggen handler om bloggeren Gunnar Tjomlid og Human-Etisk forbund, hvor påstandene er at Tjomlid legitimerer pedofili og hvor også Human-Etisk Forbund er propedofile i følge Dag Fallet.
Gunnar Tjomlid driver bloggen Saksynt. Han var lenge en av flere faste bloggere under Nettavisparaplyen. Tematikken har og er i all hovedsak relatert til forhold mellom medisin og alternativmedisin, særlig alternativmedisin som ikke virker. Du skriver ikke om den slags uten å komme på radaren til særlig de ekstreme kreftene i det alternative landskapet, som Dag Fallet er en del av. Gunnar Tjomlid har også skrevet boken Placebodefekten. Boken tar for seg alt som ikke virker, og det som virker kan vi tilskrive placeboeffekten.
Lenge før Tjomlid ble tilknyttet Nettavisen som en av flere bloggere, har han også skrevet mange artikler om pedofili og barneporno. Å skrive balansert om et tema hvor det ligger mye følelser gjør at nyansering blir en vanskelig balansekunst. Det var uansett en gavepakke til Dag Fallet og hans støttespillere i det alternative. Her kunne de virkelig kjøre på, og dra elementer ut av kontekst. Jeg samlet sammen en del materiale fra noen av diskusjonsforumene på Facebook fra 2013. Det er drøye saker. Så drøyt at Elin Gregusson burde ha fått med seg det.
HumanistPedofiliHvafornoesadu?
Drittpakkemakerne i alternativskogen
I tillegg har Kampanjen til Human-Etisk Forbund (HEF) Ingen liker å bli lurt vært en rød klut i de mørke avkrokene av alternativlandskapet. Kampanjen rettet blant annet søkelyset på lureri og tøv i det alternative landskapet. Dette ga Dag Fallet og hans støttespillere en gylden mulighet til å sy sammen en real drittpakke.
Fra Human-Etisk Forbund
Med Human-Etisk Forbund som skyteskiveHvem påstår at HEF vil ”normalisere pedofili”?
Redaksjonell klargjøring
Svertekampanje mot Human-Etisk Forbund og navngitte skeptikere
Tjomlid er ingen såkalt «pedoaktivist»
Ytringsfriheten har sin pris
Verdt å lese:
Skepsis.no - Anstiftere, medløpere og andre møkkaspredere
VMon Point de Vue - Jeg er en sint mann med makt, og min Gud er skjendet.
Leif Knudsen - Unnskyld, Gunnar Tjomlid!
Gunnar Stavrum – Unnskyld Gunnar Tjomlid
Journalisten - Nettavisen beklager Tjomlid-hets
VG.no -Drittkasterne
Det er mye Gunnar Tjomlid skriver i sine bloggposter om pedofili jeg ikke er enig i, men han sprer ikke ”pro-pedofilt tankegods”. I etterpåklokskapens lys (og i en ideell verden) skulle Tjomlid muligens tatt et lass med forbehold den gang han ga seg inn på et tema som dette. Å blogge om pedofili, for å klargjøre for et publikum som ikke er særlig lesevant hva han faktisk mener – er ikke uten bivirkninger. Men som sagt, så må en forutsette at de som leser bloggen er i stand til reflektere over det en leser, og adressere motargumenter på en fornuftig måte. Gregusson tilhører ikke den kategorien som kan reflektere over det hun leser, langt mindre adressere fornuftige motargumenter.
Dag Fallet har selv om han selv ikke innrømmer det, produsert bloggposten som Gregusson linker til og et par andre bloggposter som er relativt like, hvor hans hovedkilde er en organisasjon som kaller seg Leadership Council, som blant annet arbeider med barnemishandling. Fallet hevder at disse har lest og gjennomgått Gunnar Tjomlids blogg, og konkludert med at han fremmer legaliseringen av pedofili og overgrep. De trekker frem to personer fra organisasjonen her. Det påstås at Dr. Joyanna Silberg og dr. Judith Reisman har lest Tjomlids blogg og konkludert med at han støtter pedofili og overgrep mot barn. Jeg stiller meg sterkt tvilende til at disse to skulle ha gjennomgått Tjomlids mange bloggposter, som alle er på norsk, for å komme med sine konklusjoner? På sidene til organisasjonen står det ikke noe om dette, og jeg finner heller ikke noe som Silberg eller Reisman har publisert heller rundt Tjomlids bloggposter. Det ville vært naturlig. Det sannsynlige er at Fallet lyver også om dette.
Leadership Council er en sterkt kristen konservativ organisasjon som igjen er knyttet opp mot Liberty University. Du kan les mer om Liberty University her. (Under Mission Statement er det en god oversikt over hva Leadership Council driver med)
Judith Reisman, som Dag Fallet støtter seg til, er en ”forsker” med begrenset akademisk bakgrunn, men en sterk slagside. Hun er en moralistisk anti-homoaktivist, intenst opptatt av å sverte Kinsey og Kinseyrapporten med alle midler, fordi den ifølge henne representerer starten på toleranse for homofili. Judith Reisman mener seriøst at homofili førte til nazismen. Dette er et fullstendig groteskt standpunkt, særlig i lys av nazistenes masseutryddelse av blant annet homofile. Reisman begrunner da heller ikke sitt standpunkt særlig troverdig, hun henviser til den voldsomme maskuliniteten i nazismens estetiske uttrykk, og den kjente homoerotiske tegneren ”Tom of Finland”, som hadde fint lite med nazismen å gjøre.
Fallet forsøker å legitimere og villede sine lesere ved å hevde at “ledende” (autoritative) personer i en organisasjon som Human-Etisk Forbund og bloggeren Gunnar Tjomlid ”fremmer legaliseringen av pedofili og overgrep mot barn”. Dette er ekstrem nettatferd. Fallets blogger er også preget av tendensiøs og uhederlig sitat-”frisering”. Tjomlids utsagn og enkeltavsnitt tas ofte helt ut av kontekst, og han tillegges standpunkter som ofte er motsatt de han konkluderer med. Da Fallet vitnet i en rettssak der hans bloggposter som nevnt over var en del av saken, var han tydelig på at han mente at det ”ikke var viktig” å ta hensyn til hva Tjomlid hadde konkludert med.
Elin Gregusson burde vite at dette er et submiljø som ikke skyr noe som helst når de møter kritikk. De har tidligere forsøkt å klistre pro-pedofili påstander til Holistisk forbund, alternativbevegelsens egen interesseorganisasjon. Det falt ikke helt heldig ut. Et godt råd er at Gregusson leser seg litt opp på hva hennes nye venner har drevet med og kanskje tenker over om det kan være at hun blir brukt av personer i det miljøet til å fronte en slags takk for sist kampanje. Er det noe som kjennetegner miljøet jeg nevner, så er det at de glemmer aldri når de blir eksponert og avkledd.
På toppen av det hele kommer det frem at Greusson faktisk ikke en gang har lest Tjomlids bloggposter om Pedofili. Motivet til Gregusson for å pedofilsverte meningsmotstandere blir mye klarere her. Det handler om hevn og nedrige personangrep.
Det Elin Gregusson nå gjør er å balansere på et knivblad. Hun tar opp igjen bloggen til Fallet (hvor hun ikke en gang har satt seg inn i hva slags premisser Dag Fallet bruker i sin pedofilisvertingfra 2013-14) og setter dette inn i en setting hvor hennes stadige kampanjer mot de som er kritiske til hennes tant og tøys på nettet blir pedofilistemplet, og omtales som kvinnemishandlere på en subtil måte. Dette kan slå tilbake på henne på en måte hun kanskje ikke helt skjønner rekkevidden av. Dette er nedrig oppførsel hun må være svært varsom med fremover.
Jeg blir ikke på noen måte provosert at hun tar opp teamet pedofili, men det jeg reagerer på er at Gregusson pedofilstempler meg og andre navngitte personer. Dette gjør hun helt åpent. Pedofilistempling er alvorlig! Rent juridisk er hun helt i grenseland nå. Dette innbyr ikke til noen ”samtale”, som hun stadig maser om at hun ønsker. Dette innbyr bare til konfrontasjon, og denne bloggen er mitt svar.
Oppdatert 10.12.2016
Det nye er at lekekameratene til Elin Gregusson nå har opprettet en ny Facebookgruppe
som de kaller "Hans Petter Nenseth og andre Norske nettroll". Hans Petter Nenseth har ingen forbindelse til den gruppen. Han er en av dem som har havnet på radaren til Gregusson og hennes lekekamerater, fordi han blant annet blogger om hva som skjer i konspirasjonsmarginalia.
Den 9.12 la jeg ut en link: Pizzagate: From rumor, to hashtag, to gunfire in D.C. Saken handler om at Konspirasjonsmiljøet i USA satte ut rykter om at det ble drevet et pedofilinettverk ledet av Hillary Clinton. En bevæpnet mann tok dette svært alvorlig og satte seg i bilen og kjørte fra Nord-Carolina til Washington. Fra Aftenposten: Geværmannen i #pizzagate snakker ut: - Jeg ville bare gjøre en god gjerning
Poenget er at når konspirasjonsmiljøet skjønner at de ikke har særlig gode argumenter, da går de etter personen som kritiserer dem. Å stemple noen som pedofile er et av de tiltakene de tillater seg. De vil sannsynligvis slette innlegget hvor de påstår jeg er pedofil ganske raskt, men jeg har naturligvis tatt vare på dette. Det er for å vise at vi snakker om mennesker som ikke reagerer som andre på kritikk.
Den omtalte FB.gruppen og Gregussons omtale av andre er langt over grensen til ærekrenkende, men det er ofte på denne måten dette miljøet møter kritikk.
For Elin Gregusson handler all denne støyen og den maniske oppførselen om hevn etter at rettsikkehetsgruppen hun skulle være med i ble eksponert som det den var, en gjeng dilettanter som overhode ikke hadde noen kunnskaper om rettssikkerhet og menneskerettigheter uansett.
Elin Gregusson har et enkeltmannsforetak hun kaller Rettferdighetshjelpen. Her kan det fremstå som om hun driver med juridisk rådgiving, noe hun ikke har tillatelse til, siden hun ikke er utdannet jurist.
Gregusson har tidligere hevdet at hun har tillatelse til å drive med nettopp juridisk rådgiving, det har hun ikke.
Advokat Jon Wessel-Aas svarte på Gregussons Twittermelding hvor han tipset at folk kunne selv kunne sjekke om Gregusson hadde tillatelse til å drive med juridisk rådgiving. (fra 2014) Det falt ikke i god jord hos Gregusson for å si det pent.
Det er egentlig litt trist det hele. Gregusson som kaller de som titter hennes nettaktiviteter i kortene for nettroll og mener seriøst at Advokat Jon Wessel-Aas står bak en kampanje mot henne, etter at han svarte henne på en Twittermelding. Mener hun virkelig seriøst at Wessel Aas kontrollerer Facebook og Twitter?
Gregusson har drevet en stalke- og hetsekampanje mot advokat Jon Wessel-Aas siden 2014. Wessel-Aas dras inn i alle mulige sammenhenger som ikke henger på greip. (JWA er altså advokat John-Wessel Aas).
Helt ærlig så tror jeg Wessel-Aas gir en lang dag i Gregusson og lar henne lulle med sine påstander i fred. Men det hun driver med er slett ikke bra.
Jeg er enig med Gregusson at varslere bør få et bedre vern. Men der stopper vår enighet!
Poenget er at Gregusson er ikke noen ”varsler”. Hun er en kverulant som har en manisk og sykelig opptatthet av alle som stiller henne spørsmål og ber henne dokumentere sine påstander. Skal man varsle må man alltid kunne dokumentere det man varsler om. Når hun ikke klarer å underbygge/dokumentere sine påstander og beskyldninger starter en årelang svertekampanje i stedet, sier det sitt.
Det blir verre.
Gregusson er ikke særlig glad i enkelte advokater. Hun har også lagt advokat Bengt Erik Waldow på sin shitliste. Waldow var for en tid tilbake ute med sin egen blogg som jeg anbefaler alle å lese: Sinnsyk advokat rømte fra galehus. Her forteller han åpent historien om hvordan han opplevde å bli tvangsinnlagt etter at han varslet om den såkalte ”Drevlandsaken”, om ordføreren i Bergen som måtte gå på grunn av korrupsjonsanklager. Jeg må presisere at ordføreren ennå ikke er dømt for dette. Gregusson klarte å komme i klammeri med Waldow og hun truet advokat Waldow og truet med å bruke en kortvarig tvangsinnleggelse på psykiatrisk sykehus mot ham på en svært ufin måte. Waldow valgte da å gå ut med sin historie, noe som tok brodden av Gregussons trusler.
Hvem er Bengt Erik Waldow?
Bengt Erik Waldow var den som først konfronterte tidligere bergensordfører Trude Drevland direkte med godene hun fikk av reder Torstein Hagen. Les også: Bergensadvokat ber politiledelsen gå. Det ser ut til at politiet innstiller på å ta ut tiltale mot Trude Drevland og Inge Tangerås. Samtidig vil de frafalle siktelsen mot cruiseskipsreder Torstein Hagen.– Les: Politiet vil tiltale Drevland for korrupsjon. Nå har saken fått sin løsning. Statsadvokaten i Hordaland har nå avsluttet saken. Det blir ikke tatt ut tiltale mot Trude Drevland. I følge korrupsjonsekspert Tina Søreide var riktig av politietå etterforske saken.
Dette er fullstendig paradoksalt: Når andre står frem med saker om mulig, og i så fall svært alvorlig korrupsjon på et høyt politisk nivå, da er synes Gregusson det er greit å angripe en varsler. Selvmotsigende, siden Gregusson selv hevder å være ”varsler” og opptatt av "rettsikkerhet".
Manien
Det er på mange måter litt trist å se på hva Gregusson klarer å koke suppe på. Det er tydelig at etter rettsikkerhetsgruppen ble avviklet har det gått litt i lås. Hun produserer vanvittig mange Twittermeldinger, hvor hun vever sammen fantasifostre og konspirasjoner over en lav sko.
Hun lyver ofte. Hun hevder at hun ikke er administrator inne på støttegruppen for Marius Reikerås, det er riktig. Hun hevder at hun faktisk ikke er medlem av støttegruppen en gang, det er løgn.
Gregusson er medlem av støttegruppen. Hun hevder at hun aldri har hengt ut noen fra Barnevernet. Vel, det kan vel diskuteres.
Selv her klarer Gregusson å bake inn personer hun har på sin shitliste og hevder hun er utsatt som det samme som journalisten Jessica Aro i Finland.
Det kommer altså fra Gregusson som omtaler meningsmotstandere som pro-pedofile og kvinnemishandlere, narsissistisk, paranoid mellom annet. Gregusson nøler ikke med å lage drittpakker hvor hun ikke har noen skrupler for å bruke menneskers tidlige psykiske problemer som et ledd i hennes vendetta mot de som titter henne i kortene. Jeg får bare minne om denne bloggposten: Nettstalkerne.
Et er et mønstre i at Gregusson kommer i klammeri med stort sett alle hun kommer i dialog med, noen har den egenskapen. Saklig kritikk blir oppfattet som personlige angrep. Selv forfatter Anne Holt klarer Gregusson å komme i krangel med.
Konspirasjons og alternativmiljøet er preget av en ekstrem relativisme – en slags postmodernisme som er nesten er latterlig. Objektive sannheter eksisterer knapt, og sannhet er noe hver enkelt kan skape selv ut av sitt eget hode, uten å forholde seg til verden rundt seg. I et slikt landskap skal en ikke stille for mange kritiske spørsmål. Sannheter er noe den enkelte gjerne har erfart og følt seg fram til. Der blir den individuelle sannheten knyttet til hvem man er. Når man blir tittet i kortene, og møter kritiske spørsmål, eller blir sitert på noe som faktisk er dundrende galt, så rokker det ved ens egen person. Dette ser vi mange eksempler på. Derfor vil kritikk for disse oppleves som alt fra ”trolling” til ”personangrep”, ”hets”, ”stalking” og ”forfølgelse”. I tillegg kommer de evige beskyldningene om ”knebling av ytringsfriheten”.
Det er i dette landskapet Reikerås, Fardal og Gregusson befinner seg. De tror og mener selv at de gjør gjerninger som kan ha noe for seg, og noen ganger gjør de kanskje også det, men i det store og hele er dette mennesker som lager mye støy og spetakkel. Det må de få lov til, men de går fullstendig i svart når de møter kritikk. Noen av de setter i gang en vendetta mot personer som kritisere deres tankegods, og de kan holde på i årevis. Gregusson er i særklasse hva gjelder langvarig nettstalking og trakassering på nett.
Som vist over så blokker hun de hun kommer i klammeri med, men det rare er at hun fortsetter å Twitre over “grusomt” hun er behandlet, samtidig maser hun veldig at hun ønsker kontakt og gjerne vil ha et møte. Forventer hun virkelig at noen gidder å ha et møte med henne etter å ha blitt fulgt og hengt ut på nettet over lang tid? Seriøst ...
Omtalene av meg lever jeg fint med, men jeg kan ikke forvente annet av Gregusson siden jeg har tittet henne kortene og funnet ut at hun stort sett bare hvirvler opp tull og tøys. Bildet over er betegnede i så måte. “Blokkert pga grov, og usaklig personhets” . Det går igjen på alle som vises over. Gregusson kan tapetsere flere vegger med ulike mennesker som er: “Blokkert pga grov, og usaklig personhets”, når det i realiteten handler om saklig uenighet.
Gregusson er godt kjent i en rekke avisredaksjoner, der hun oppfattes som en kverulant.
Den noble sak for menneskerettigheter.
De jeg setter lys på i denne bloggposten arbeider for å endre barnevernet, eller fjerne barnevernet. Det er egentlig uklar hva de egentlig jobber for. Det som er sikkert er at de slett ikke går av veien for å eksponere ansatte i barnevernet med familie og mindreårige barn, og hvor det oppfordres til å ta kontakt. Det er ikke vanskelig å se for seg at det kan være noen som i ren desperasjon over å ha blitt fratatt barn kan reagere med vold.
Når jeg leser inne på støttegruppen til Reikerås og på en Facebookgruppe som kaller seg Barnevernet vil vi ha fullstendig fjernet så er det stort sett fokus på foreldrenes rettigheter. Det er selvfølgelig viktig, men hva med barnas rettigheter?
NRK-no - Forsker på foreldrevold: – Barna tillegges intensjoner de ikke har
VG - Flere barn tas hånd om av barnevernet
Aftenposten - Det er torsdag. Syv nye saker om vold mot barn har havnet på Stovner-politiets bord i løpet av uken.
Mishandling av barn skjer. Noe denne artikkelen kan vitne om. TV2 - Dette er stedene barn IKKE skal ha blåmerker uten at alarmklokkene bør ringe
Barn er ikke eiendeler som foreldrene kan gjøre hva de vil med. Det er mye trist lesing på en del fora hvor barnevernshatet blomstrer. Foreldre som legger ut helt åpent sin fortvilelse og sin subjektive versjon om hvorfor barna er tatt fra dem. Jeg skjønner dette, men jeg er samtidig usikker på hvor lurt det er. Det foreldrene trenger er hjelp og veiledning, ikke minst trenger de skikkelig juridisk hjelp. De trenger ikke hjelp fra Reikerås og støttespillerne rundt han, de kludrer det bare til for foreldre.
Les også: ABC – Nyheter - Norsk-rumensk foreldrepar får tilbake barna
ABC Nyheter: Demonstrasjoner mot norsk barnevern
ABC Nyheter Forsker: Hvor er politikerne når barnevernet filleristes i utlandet?
Barnevernet uttaler seg ikke om enkeltsaker til media, og slik må det være, men det kan tenkes at beskyttelsen bak taushetsplikten fører til dannelse av en forvaltningskultur som går sin egne veier uten nødvendige korrektiver i de tilfellene det bærer galt av sted. Barnevernets beslutninger betyr mye for dem det gjelder, hvilket betyr at det ikke kan være rom for store feil, men det er kanskje for mye forlangt? Norge har den senere tid opplevd kritikk fra medlemmer av EU-parlamentet, som i løpet av det siste året har gått hardt ut mot Norges barnevernspolitikk. Hele syv saker skal granskes av Menneskerettsdomstolen.
Dagbladet - Storoffensiv mot Norge: Menneskerettsdomstolen skal granske sju norske barnevernssaker
Det er mange myter knyttet til barnevernet som ikke er riktige. Journalisten mener mytene bunner i misforståelser, fordi østeuropeere ikke forstår det norske barnevelferdssystemet. Problemet er at medier i utlandet baserer seg utelukkende på foreldrenes versjon. Journalist og forfatter Maciej Czarnecki som har skrevet boken - Barn av Norge. Czarnecki tar for seg noen av mytene mytene som har oppstått, men han kommer også med kritikk av barnevernet hvor han mener at kompetansen er for dårlig, og at barnevernsansatte legger egne subjektive meninger, observasjoner og konklusjoner til grunn for avgjørelser som kan være riv ruskende gale. Aftenposten - Derfor er norsk barnevern uglesett i Polen
Siden 1960-årene har det vært en tydelig nedgang i mindre alvorlig vold fra foresatte. Dette henger blant annet sammen med at holdningene til fysisk avstraffelse som ledd i barneoppdragelsen har endret seg. Det har ikke vært en tilsvarende nedgang i alvorlig vold mot barn i følge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Hver 20. person har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine, før de fylte 18 år. 1 av 10 barn har erfart vold mellom foreldre. 13 % har blitt utsatt for psykisk vold fra foreldrene sine.(2015 tall) Kilde
Av det totale antallet på cirka 53.000 barn og unge som fikk hjelp av barnevernet i 2012, var det 12.467 barn og unge med innvandrerbakgrunn eller norskfødte barn med innvandrerforeldre.
Heldigvis får vi noen ganger høre barnas stemmer. Barnevernet gjør også mye bra. Jeg er ikke i tvil om at de har reddet en del barn fra totalt havari, men noen ganger griper de inn for sent. Noe artikkelen under er et rystende vitnesbyrd om.
Aftenposten: Barnevernetgrep inn altfor sent. Jeg mistet barndommen min.
Et annet eksempel på at Barnevernet burde ha grepet inn tidligere
VG: Barnevernet grep ikke inn - jente får erstatning
NRK Dokumentar - Fosterhjem ville ha reddet meg
Sosialnytt - Barnevernet redder faktisk svært mange barn, du hører bare ikke om dem.
Til Slutt
Er det noe foreldre ikke trenger, så er det aktivister og såkalte selverklærte eksperter som ikke gjør annet enn å skape unyansert spetakkel. Å henge ut ansatte i barnevernet og deres familie gjør at det blir vanskelig å ta dem seriøst. I tillegg går aktivister og selverklærte varslere til frontalangrep på personer som titter de i kortene. Arbeidsgivere kontaktes og blandes inn i debatter på en særdeles ekkel måter. Grunnen er åpenbar. Ta personen som målbærer kritikken, koste hva det koste vil. Det er ikke en fruktbar strategi, hvis de har som mål å bli tatt seriøst.
Elin Gregusson er av de som går bevist etter arbeidsgiverne til de hun kommer i diskusjon med. Hun er ikke den eneste i konspirasjonmiljøet som gjør det. I debatter hvor Gregusson møter motstand så bruker hun også varianten med å @arbeidsgiver (tagge inn arbeidsgiveres navn) til de hun debatterer med, særlig på facebook og twitter, så stiller hun spørsmål om slik oppførsel (fra den hun er i debatt med) er akseptabel oppførsel (det vil si at hun får saklig kritikk, noe hun takler dårlig).
Noe som selvfølgelig gir vedkommende litt arbeid for å forklare arbeidsgiveren hva i alle dager dette er. Gregusson har ingen sperrer for å sende mail eller ringe arbeidsgivere.
Når arbeidsgivere kontaktes, kan de lett komme over den juridiske grensen for stalking, hvis man gjentatte ganger kontakter arbeidsgiver om ting som er arbeidsgiver uvedkommende. Hun er noe av det verste jeg har sett sett hva gjelder nettoppførsel på lange tider.
Svaret er at det slik hun holder på. Tagger arbeidsgivere, ringer de, sender eposter. Det er ikke normal oppførsel.Ansatte i ulike private og offentlige bedrifter og etater har i henhold til norsk lov full ytringsfrihet som alle andre. De eneste unntakene gjelder forhold som vedkommende selv har et forvaltningsmessig forhold til, eller bedriftsinterne forhold. Det å angripe arbeidsgiverne til dem man er uenige med om forhold som ikke har noe med arbeidet eller arbeidsplassen å gjøre er forkastelig.
De enkelte ansatte er sårbare, fordi det kan skape gnisninger i forhold til ledelsen, samtidig som det blir et irritasjonsmoment, fordi travle ledere bør ha annet å gjøre enn å besvare meningsløse klager fra dilettanter og kverulanter. Særlig offentlig ansatte er likevel utsatt, fordi offentlig forvaltning i praksis krever at selv de mest utrolige henvendelser gis seriøse og høflige svar.
Fri Fagbevegelse - Opplevd netthets på jobben? Dette kan du forvente av sjefen din. Fellesorganisasjonen (FO) jobber for at den nye forskriftsbestemmelsen for arbeidsmiljøloven for vold og trusler også skal inneholde nettsjikane.
De jeg nevner i denne bloggen arbeider ikke reelt sett med menneskerettigheter, eller er reelle varslere. Dette er mennesker som utgir seg for å være eksperter, men som ikke er det. Kommer du i debatt med de, vær klar over at du risikerer en skikkelig shitstorm mot deg som person, fordi selv saklig kritikk blir oppfattet som hets og trolling.
Elin Gregusson ønsker seg dialog til jul. Om hva? Hvis hun er så oppsatt på kontakt så finner hun mitt telefonnummer, ellers er det bare å sende en e-post. Kontaktskjema finnes på bloggens høyreside. Jeg tror ikke Gregusson tar sjansen på ringe meg uansett.
Oppdatert: 17.12.2016
Relaterte blopposter:
Brudd på Menneskerettighetene sa du?
Nettstalkerne
Når en tvistesak blir et sirkus
Drittpakkemakerne i alternativskogen
HumanistPedofiliHvafornoesadu?
Når netthat og trolling blir normalisert.
Hvor ble det av nettmobberne som skulle delta på seminar...