Myndighetene har bestemt at strømnettet skal moderniseres. Det skal innføres automatiske strømmålere i alle el-anlegg i hele landet. Målet med innføringen er i all hovedsak todelt. For det første kan strømprisen variere mye fra time til time, og med dagens system finnes det ingen mulighet til å vite når du faktisk bruker strøm. Det eneste man vet er at du har brukt en gitt strømmengde mellom de to siste foreliggende måleravlesningene. Det gjør at strømselskapene må «gjette» når du bruker strøm og foreta en slags «vektet» beregning av gjennomsnittsprisen for forbruket. Mao. betaler du ikke for det faktiske strømforbruket med de gamle målerne. Noen får med det gamle systemet mindre i strømregning enn de skulle hatt, mens andre får mer i strømregning. Det er også mange som ikke er særlig flinke til å rapportere inn forbruket, eller forta måleravlesning, og strømselskapene må derfor stipulere hele forbruket. Det har også kommet en rekke påstander at enkelte har fått mye høyere strømregning etter at de nye strømmålerne er installert.
Kan være greit å ta med at det stadig har vært påstander at der det har vært en økning i hjernesvulster de siste årene som kobles til ståling. Det er gjort studier fra blant annet USA, England, New Zealand, Australia som ikke finner noen slik økning.
Elektroingeniør Kim Remy Holtet fra Eidsvoll opplevde en øking i strømregningene etter familien fikk installert den nye strømmåleren. Siden han er Elektroingeniør ønsket han å teste de nye målerne. Han fant ingen feil med de nye målerne. Tidligere i år ble det oppdaget feil på målerne som kraftselskapet BKKhar valgt fra det koreanske firmaet Nuri Telecom. De nye målerne sendte ikke inn måleravlesinger som de skulle, men det ble raskt rettet. Det er ikke etter det jeg vet rapportert feil på målere som brukes ellers i landet.
Den andre årsaken til innføringen handler om kapasitet, oppgradering, og vedlikehold av selve strømnettet. Dette handler om at kraftselskapene, og netteierne ikke ønsker å bruke store summer på å oppgradere strømnettet for fremtidens utfordringer og behov om ingen bryr seg om når det er «rushtid» i strømnettet. Dagens strømnett er ikke bygget for eller dimensjonert for at «alle» skal komme hjem klokken 16.00 for å varme opp huset, lade el-bilen, lage middag og sette på en maskin med klesvask midt i sprengkulda. Intensjonen er derfor at når strømforbruket rapporteres inn ofte vil folk flytte strømforbruk fra tider med høy pris og høy belastning til tider med lav belastning og lav pris. Deler av strømnettet er aldrende og må uansett fornyes. De neste 10 årene er det planlagt at lokale og regionale nettselskaper skal investere for 140 milliarder kroner i nye kraftlinjer. Det betyr at nettleia vil øke ytterligere fremover.
Den andre årsaken til innføringen handler om kapasitet, oppgradering, og vedlikehold av selve strømnettet. Dette handler om at kraftselskapene, og netteierne ikke ønsker å bruke store summer på å oppgradere strømnettet for fremtidens utfordringer og behov om ingen bryr seg om når det er «rushtid» i strømnettet. Dagens strømnett er ikke bygget for eller dimensjonert for at «alle» skal komme hjem klokken 16.00 for å varme opp huset, lade el-bilen, lage middag og sette på en maskin med klesvask midt i sprengkulda. Intensjonen er derfor at når strømforbruket rapporteres inn ofte vil folk flytte strømforbruk fra tider med høy pris og høy belastning til tider med lav belastning og lav pris. Deler av strømnettet er aldrende og må uansett fornyes. De neste 10 årene er det planlagt at lokale og regionale nettselskaper skal investere for 140 milliarder kroner i nye kraftlinjer. Det betyr at nettleia vil øke ytterligere fremover.
I fremtiden er det ønskelig å bygge «smarte hus» med teknologi som tilpasser strømforbruket i takt med produksjonen og den til enhver tid gjeldende strømprisen. Her vil solkraft kunne bidra noe, som i dag er mindre enn 1% av kraften som leveres Vannkraft står for 96,4% og vindkraft for 1,3% i følge eneWe.no. Det satses mer på vindkraft. 2016 ble det besluttet å bygge Europas største vindkraftverk i Midt-Norge med i alt 278 turbiner med en effekt på effekt på 1000 MW. Når det etter planen settes i drift rundt 2020, vil vindkraft øke noe rundt 5 TWh, som da vil tilsvare ca 3,5 prosent av vår fornybare energi.
Det er vi som forbrukere som betaler dette gjennom den såkalte elsertifikatordningen, som Norge og Sverige samarbeider om. Det betyr at betalingsforpliktelsene skal deles, og de mest lønnsomme prosjektene, uansett land, bygges ut. Ikke alle glade for det, men vi trenger uansett mer kraft fremover.
Det er vi som forbrukere som betaler dette gjennom den såkalte elsertifikatordningen, som Norge og Sverige samarbeider om. Det betyr at betalingsforpliktelsene skal deles, og de mest lønnsomme prosjektene, uansett land, bygges ut. Ikke alle glade for det, men vi trenger uansett mer kraft fremover.
Strømprisene
Det klages mye på strømprisene her hjemme, men Norge ligger faktisk midt på treet prismessig. Av de landene vi har prisstatistikk for er det 18 land som har høyere strømpris enn Norge, og 19 land som har lavere pris.
Det klages mye på strømprisene her hjemme, men Norge ligger faktisk midt på treet prismessig. Av de landene vi har prisstatistikk for er det 18 land som har høyere strømpris enn Norge, og 19 land som har lavere pris.
Vi som forbrukere betaler med utgangspunkt i dagspriser. Slik er det ikke for de profesjonelle aktørene. De betaler spotpris pr. time. Når de nye automatiske strømmålerne er ferdig installert i alle norske hjem er det grunn til å anta at også vi forbrukere må betale vår strømregning etter spotpris per time. Strømleverandørene vil prise strømmen etter vårt forbruksmønster.
Skepsis til den «nye teknologien»Stort sett medfører innføring av all ny teknologi skepsis, og av og til også rene konspirasjonsteorier. Dette gjelder også i aller høyeste grad for de nye smart-målerne. I enkelte miljøer er man svært opptatt av bla. stråling fra disse målerne. Men er teknologien som benyttes i smart-målerne egentlig ny? – Svaret er nei, det er den ikke!
Det «nye» med smart-målerne er at de rapporterer strømforbruket automatisk. Det er ikke lengre nødvendig å lese av strømmåleren selv. Teknologien som benyttes for rapporteringen bygger i sin helhet på «gammel» og velutprøvd teknologi i form av trådløs og trådbasert datakommunikasjon. Smartmålerne benytter ulike former for teknologi for overføring av rapporteringsdata. Teknologiene som benyttes er datakommunikasjon på GSM-nettet (mobildata), Radiokommunikasjon og trådbasert kommunikasjon gjennom strømnettet (PLC). Som man kan lese her er ikke alle smart-målere basert på trådløs kommunikasjon som medfører stråling av noe slag i forbindelse med overføring av data. Det er opp til strømselskapene å velge hvilken teknologi som benyttes. Dette velges ut ifra hva som er mest hensiktsmessig og fysisk mulig i de enkelte områdene. Det mest vanlige vil være bruk av GSM-nettet og radiokommunikasjon.
Norges største nettleverandør Hafslund bruker et system der de benytter sitt eget radionettverk (870-875 MHz), der målerne kommuniserer direkte med en sentral i nærheten - som igjen er koblet på mobilnettet. Alle de tre systemene som skal rulles ut i vårt langstrakte land bruker tilsvarende løsinger. Data som sendes over GSM-nettet vil først og fremst benytte GSM 900 båndet. Eksponeringen fra disse senderne er svak – vanligvis på tusendeler av grenseverdien.
Teknologien i de nye smart-målerne på velutprøvd teknologi hvor det foreligger forskning på eventuelle skadevirkninger på mennesker.
I Norge er det Statens Strålevern som fastsetter grenseverdiene for hvor mye stråling som ansees for å være trygt og ufarlig. Det er disse grenseverdiene Statens strålevern anbefaler og som Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) sammenligner sine måleverdier med. International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP) gir også anbefalinger for hvordan målingene skal gjennomføres.
De anbefalte grenseverdiene for eksponering av elektromagnetisk stråling, er utarbeidet av International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP), som er underlagt Verdens Helseorganisasjon (WHO).
Skepsis til den «nye teknologien»Stort sett medfører innføring av all ny teknologi skepsis, og av og til også rene konspirasjonsteorier. Dette gjelder også i aller høyeste grad for de nye smart-målerne. I enkelte miljøer er man svært opptatt av bla. stråling fra disse målerne. Men er teknologien som benyttes i smart-målerne egentlig ny? – Svaret er nei, det er den ikke!
Det «nye» med smart-målerne er at de rapporterer strømforbruket automatisk. Det er ikke lengre nødvendig å lese av strømmåleren selv. Teknologien som benyttes for rapporteringen bygger i sin helhet på «gammel» og velutprøvd teknologi i form av trådløs og trådbasert datakommunikasjon. Smartmålerne benytter ulike former for teknologi for overføring av rapporteringsdata. Teknologiene som benyttes er datakommunikasjon på GSM-nettet (mobildata), Radiokommunikasjon og trådbasert kommunikasjon gjennom strømnettet (PLC). Som man kan lese her er ikke alle smart-målere basert på trådløs kommunikasjon som medfører stråling av noe slag i forbindelse med overføring av data. Det er opp til strømselskapene å velge hvilken teknologi som benyttes. Dette velges ut ifra hva som er mest hensiktsmessig og fysisk mulig i de enkelte områdene. Det mest vanlige vil være bruk av GSM-nettet og radiokommunikasjon.
Norges største nettleverandør Hafslund bruker et system der de benytter sitt eget radionettverk (870-875 MHz), der målerne kommuniserer direkte med en sentral i nærheten - som igjen er koblet på mobilnettet. Alle de tre systemene som skal rulles ut i vårt langstrakte land bruker tilsvarende løsinger. Data som sendes over GSM-nettet vil først og fremst benytte GSM 900 båndet. Eksponeringen fra disse senderne er svak – vanligvis på tusendeler av grenseverdien.
Teknologien i de nye smart-målerne på velutprøvd teknologi hvor det foreligger forskning på eventuelle skadevirkninger på mennesker.
I Norge er det Statens Strålevern som fastsetter grenseverdiene for hvor mye stråling som ansees for å være trygt og ufarlig. Det er disse grenseverdiene Statens strålevern anbefaler og som Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) sammenligner sine måleverdier med. International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP) gir også anbefalinger for hvordan målingene skal gjennomføres.
De anbefalte grenseverdiene for eksponering av elektromagnetisk stråling, er utarbeidet av International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP), som er underlagt Verdens Helseorganisasjon (WHO).
Grenseverdiene fastsettes ved at all tilgjengelig forskning som oppfyller vitenskapelige kvalitetskrav legges til grunn. Noen stikkord for de vitenskapelige kravene som legges til grunn er bla reproduserbarhet, metodekvalitet, objektivitet og fagvurderte publikasjoner i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter.
Man kan lese mer om mobilstråling og grenseverdier her:
Folkehelseinstituttet - Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis
Folkehelseinstituttet - Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis
En god kilde er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet som også har god informasjon om stråling.
EUs vitenskapelige komité har også sett på eventuelle farer forbundet med mobilstråling: Does electromagnetic field exposure endanger health?
EUs vitenskapelige komité har også sett på eventuelle farer forbundet med mobilstråling: Does electromagnetic field exposure endanger health?
En mobiltelefon slik de fleste av oss i dag er i besittelse av har en maksimal tillatt sendeeffekt på 2 Watt. Strålingen mobiltelefonen avgir ligger langt under de fastsatte grenseverdiene. Sendeeffekten i en smartmåler er 0,5 Watt. Altså en fjerdedel av effekten fra en mobiltelefon. På 90-tallet når GSM inntok verden for fullt alvor ble det i de samme miljøene også spredt frykt om virkningen strålingen hadde på menneskekroppen. I årene som har gått har det vist seg at det var ingen grunn til denne frykten, og det hele var unødvendig hysteri, eller i beste fall frykt for ny teknologi.
Det stanser ikke fryktbonanzaen som er synlig på nettet hvor det står frem mennesker som hevder de er plaget av strålingen fra mobiler, rutere og de nye strømmålerne. Nei, det er så langt ikke funnet noen helserisiko forbundet med dette. Europakommisjonen og Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks (SCENIHR) har gått gjennom all forskning rundt helsefarer ved elektromagnetisk stråling. En oppdatering fra 2009 til 2014: Potential health effects of exposure to electromagnetic fields (EMF)
Det er all grunn til å tro at mennesker med psykosomatiske lidelser har nye forklaringsmodeller for hvorfor de føler ubehag, smerter, slapphet, kløe også videre i det daglige. Når man leser om stråling fra mobiltelefoner, trådløse nettverk, nye strøm og vannmålere o.l., og finner ut at flere av disse alltid har vært til stede når man har følt seg dårlig, så er det lett å innbille seg at dette må være årsakene til problemene. Ikke så rart når vi vet at kraftlinjer, trådløse nett omgir oss stort sett over alt. som blir trigget. Uansett skal man ta plagene disse opplever på alvor men poenget er at dette kan skyldes helt andre faktorer. Det en del ganger slik at når man først begynner å se og føle på sammenhenger mellom ytre faktorer og egne symptomer som det ikke finnes noen rettfrem forklaring på, vil konfirmasjonsbias og selektiv hukommelse få noen til å se mønster, og da vil hypoteser om ulike sammenhenger som det vi snakker om her bli subjektivt bekreftet igjen og igjen. Vi snakker om noceboeffekten.
I forbindelse med de nye strømmålerne er det skrevet ut mer en 1000 legeattester til personer som hevder de får helseplager av de nye strømmålerne. Nå har Helsedirektoratet kommet med et rundskrivhvor det presiseres at leger ikke skal skrive ut legeattester, da det ikke er dokumentert sammenheng mellom helseplager og stråling fra slike målere.
Science-Based Medicine.org - “Electromagnetic hypersensitivity” and “wifi allergies”: Bogus diagnoses with tragic real world consequences
"Electromagnetic hypersensitivity” and “wifi allergies” are two names given to a nonexistent medical condition in low energy electromagnetic fields like wifi are blamed for a variety of health conditions. This is a story in which the parents’ insistence that their teenage daughter, who had posted threats to commit suicide on social media, had this condition appears to have interfered with seeking mental health services in a timely fashion. The results were tragic."
Norges Miljøvernforbund ledet av Kurt Oddekalv er også ute med skremselspropaganda, denne gangen om de nye strømmålerne. Norges Miljøvernforbund blitt et reir av konspirasjonsvås og har ingen troverdighet som en seriøs miljøvernsorganisasjon lenger.
Kan være greit å ta med at det stadig har vært påstander at der det har vært en økning i hjernesvulster de siste årene som kobles til ståling. Det er gjort studier fra blant annet USA, England, New Zealand, Australia som ikke finner noen slik økning.
BMJ - Mobile phone use and glioma risk: comparison of epidemiological study results with incidence trends in the United States (USA)
US National Library of Medicine National Institutes of Health - Time trends (1998-2007) in brain cancer incidence rates in relation to mobile phone use in England.
Theconversation - no increase in brain cancer across 29 years of mobile use in Australia (2016)
The University of Auckland - Mobile phones not causing increase in brain tumours (2015)
Karolinska Institutet – No increase in brain tumours in the Nordic countries
NRK - Faktisk.no: Nei, hjernekreft øker ikke blant barn og unge
US National Library of Medicine National Institutes of Health - Time trends (1998-2007) in brain cancer incidence rates in relation to mobile phone use in England.
Theconversation - no increase in brain cancer across 29 years of mobile use in Australia (2016)
The University of Auckland - Mobile phones not causing increase in brain tumours (2015)
Karolinska Institutet – No increase in brain tumours in the Nordic countries
NRK - Faktisk.no: Nei, hjernekreft øker ikke blant barn og unge
Kan det være andre grunner til å være skeptisk til de nye strømmålerne?
Ja, faktisk. Som med de fleste politisk styrte utrullinger så har ikke vi som privatpersoner så mye vi skulle sagt. Datatilsynet er bekymret for den store mengden data som strømmålerne kan samle inn om oss som forbrukere. De nye, smarte strømmålerne registrerer om du er hjemme, og om du har gjester.
Det vil være enkelt å kartlegge om når man er hjemme eller ikke. Hvor mange personer er det i husstanden, og når du brukes ulike apparater. Det er faktisk mulig å avlese hva slags apparater du bruker. Er du alvorlig syk og avhengig av spesielle medisinske apparater kan det avleses fordi hvert apparat har sitt unike strømavtrykk.
Mange aktører, både offentlige og private, vil ha stor interesse av disse dataene. Det er ikke vanskelig å se for seg at dette er interessante data for virksomheter som på denne måten kan få tilgang til detaljer om den enkelte husstand.
Norges vassdrags - og energidirektorat (NVE) har laget en veileder for sikkerhet når det gjelder de nye strømmålerne. Den er fra 2012 og det skal komme en revidering av veilederen.
Det er all grunn til å være en skeptisk. En strømleverandør utsettes for et hackerangrep og får tilgang til data om ditt detaljerte forbruk. Du aner ikke hva dette kan brukes til.
Kan være greit å minne om:
Mange aktører, både offentlige og private, vil ha stor interesse av disse dataene. Det er ikke vanskelig å se for seg at dette er interessante data for virksomheter som på denne måten kan få tilgang til detaljer om den enkelte husstand.
Norges vassdrags - og energidirektorat (NVE) har laget en veileder for sikkerhet når det gjelder de nye strømmålerne. Den er fra 2012 og det skal komme en revidering av veilederen.
Det er all grunn til å være en skeptisk. En strømleverandør utsettes for et hackerangrep og får tilgang til data om ditt detaljerte forbruk. Du aner ikke hva dette kan brukes til.
Kan være greit å minne om:
Aftenposten - Tidenes hackerangrep mot Norge
Aftenposten - Nasjonal sikkerhetsmyndighet: Avansert gruppe sto bak hackerangrep i Norge
Aftenposten - Bedrifter i Norge og Europa rammet av hackerangrep
ABCnyheter - Bedrifter i Norge rammet av globalt hackerangrep
Dagbladet - Sterk økning i hackerangrep mot norske bedrifter
TU - USAs sentralbank hacket
Aftenposten - Nasjonal sikkerhetsmyndighet: Avansert gruppe sto bak hackerangrep i Norge
Aftenposten - Bedrifter i Norge og Europa rammet av hackerangrep
ABCnyheter - Bedrifter i Norge rammet av globalt hackerangrep
Dagbladet - Sterk økning i hackerangrep mot norske bedrifter
TU - USAs sentralbank hacket
Det merkelige er at i konspirasjonsmiljøet hvor man ellers er svært paranoide og ser sammenhenger og mørkemenn over alt, er man lite opptatt av at strømselskaper og målere kan hackes og data misbrukes.
Jeg mener det er all grunn til å være en smule skeptisk, men det er greit å være det på prinsipper som faktisk er reelle. Jeg tror det er greit å ha med seg at automatiseringer som dette gjør at det vi blir mer sårbare for at data kan komme på avveie. Det er noe vi bør være bekymret for, ikke om smartmålerne som i følge konspirasjonsmiljøet mener kan lese tankene våre og ellers gjør oss syke på grunn av stråling. Det er med respekt bare tull og tøys.
Andre kilder:
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet - Grenseverdier
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet – Strålingskalkulator
Statens strålevern - Smarte straummålarar gir ikkje farleg stråling
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet - Grenseverdier
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet – Strålingskalkulator
Side 3 - AMS: Alt du må vite om strømmåleren du snart får hjemme hos deg
TV2 - Mer enn 1000 nordmenn har fått legeattest så de slipper ny strømmåler
TV2 - Direktoratet til leger som skriver ut strømmåler-attest: – Dere bryter loven
Helsedirektoratet - Legeattest og automatiske straummålarar
Dinside.no - De nye, smarte strømmålerne registrerer om du er hjemme, og om du har gjester.
Norges vassdrags - og energidirektorat (NVE) - Veileder til sikkerhet i avanserte måle- og styringssystem
Fra eksterne blogger:
Dagbladet - Mobilstråling er fortsatt ikke farlig
Dagbladet - Viktig melding: Lytt til fagfolk
Statens strålevern - Smarte straummålarar gir ikkje farleg strålingDagbladet - Viktig melding: Lytt til fagfolk
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet - Grenseverdier
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet – Strålingskalkulator
Statens strålevern - Smarte straummålarar gir ikkje farleg stråling
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet - Grenseverdier
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet – Strålingskalkulator
Side 3 - AMS: Alt du må vite om strømmåleren du snart får hjemme hos deg
TV2 - Mer enn 1000 nordmenn har fått legeattest så de slipper ny strømmåler
TV2 - Direktoratet til leger som skriver ut strømmåler-attest: – Dere bryter loven
Helsedirektoratet - Legeattest og automatiske straummålarar
Dinside.no - De nye, smarte strømmålerne registrerer om du er hjemme, og om du har gjester.
Norges vassdrags - og energidirektorat (NVE) - Veileder til sikkerhet i avanserte måle- og styringssystem
Science-Based Medicine - Critique of “Risk of Brain Tumors from Wireless Phone Use”
Fra eksterne blogger:
Saksynt - En kommentar til Einar Flydal og hans frykt for smarte strømmålere
Saksynt - VISER WHO-RAPPORT AT MOBILSTRÅLING ER FARLIG?
Saksynt - EL-OVERFØLSOMHET: MYTE ELLER REALITET?
Saksynt – 6. juli, 2011: MOBILTELEFONER OG KREFT – NEPPE NOEN SAMMENHENG
Saksynt - NEI, MOBILSTRÅLING ER FORTSATT IKKE FARLIG
Saksynt - PPS: BLOGGDASK OM EL-OVERFØLSOMHET
Saksynt - 15.september, 2014: FOLKETS STRÅLEVERN GJØR FOLK STRÅLESYKE
Saksynt - NY GJENNOMGANG AV FORSKNINGEN: MOBILSTRÅLING ER FORTSATT IKKE FARLIG
Saksynt - VISER WHO-RAPPORT AT MOBILSTRÅLING ER FARLIG?
Saksynt - EL-OVERFØLSOMHET: MYTE ELLER REALITET?
Saksynt – 6. juli, 2011: MOBILTELEFONER OG KREFT – NEPPE NOEN SAMMENHENG
Saksynt - NEI, MOBILSTRÅLING ER FORTSATT IKKE FARLIG
Saksynt - PPS: BLOGGDASK OM EL-OVERFØLSOMHET
Saksynt - 15.september, 2014: FOLKETS STRÅLEVERN GJØR FOLK STRÅLESYKE
Saksynt - NY GJENNOMGANG AV FORSKNINGEN: MOBILSTRÅLING ER FORTSATT IKKE FARLIG