Det skrives mye om kommentarfelttroll og netthets i media. Det finnes en type mennesker som får de fleste troll til å fremstå som sympatiske og likandes.
Dette er mennesker som har meninger og holdninger, som ifølge dem selv ikke kan angripes. Dette er mennesker som har følt seg fram til fakta, uavhengig av verden rundt seg. Enhver kritikk av deres ytringer oppfattes som personangrep, hets, stalking, trolling og forfølgelse, for ikke å glemme de evinnelige beskyldningene om «deres ytringsfrihet blir kneblet».
Her finnes det mennesker som uten blygsel håner voldtektsofre og kreftsyke, og som heller ikke har noen skrupler for å hevde at du er pedofil og kvinnemishandler, eller på andre måter kriminell, og de klapper høylytt hvis du blir alvorlig syk av f.eks. kreft.
Jeg snakker om eliteserien av nettroll og nettpøbler som befinner seg i det mørkeste helvete av konspirasjonsmiljøet. I et slikt landskap skal du vokte deg vel for å stille for mange kritiske spørsmål.
Didrik Søderlind vet mer om dem enn han gjerne skulle gjort. Les hans artikkel:
Kreftmobberne«De sprenger skalaen for alt man kan forestille seg av menneskelig oppførsel. Jeg har sett en av dem mobbe en tidligere alliert for å ha vært utsatt for voldtekt. En annen ringte meg og ville at jeg skulle lage det vi i media kaller en «drittpakke» på en eks-partner for å få overtaket i en barnefordelingssak.
Men brorparten av ondskapen reserverer de for oss som kritiserer det de tror på. Om du kritiserer alternativmedisin eller konspirasjonstenkning er du fritt vilt. En gallionsfigur i miljøet gjorde seg først bemerket med å kalle unge mødre som vaksinerte barna sine «nazi-horer» og «kalkunfitter». Deretter ble han bare verre.
Lenger tid tok det å venne meg til beskyldningene om at jeg skulle være «pro-pedofil» eller «pedo». Jeg er en sånn som til og med sliter med å se voldtektsscener i vanlige spillefilmer. Og så er man jo redd for at folk skal tenke «ingen røyk uten ild».
Det er selvfølgelig hensikten til dem som sprer disse beskyldningene også: At noe av møkka de kaster skal bli hengende fast. Men etter hvert vente jeg meg til pedoanklagene også.
Men da jeg fikk kreft åpnet det seg en ny dør for disse menneskene».
Også Øivind Bergh har fått kjenne på vreden fra et landskap hvor normal folkeskikk og evne til sober debatt er totalt fraværende, av åpenbare årsaken som nevnt over. Bergh har skrevet to artikler om sin befaring med et miljø han ikke i sin villeste fantasi trodde eksisterte. Berghs store "forbrytelse" er at han har vært kritisk til den delen av konspirasjonsmiljøet som preges av antivaksinemotstandere, og andre grupperinger som slett ikke liker å bli konfrontert med at de faktisk er en del av konspirasjonsmiljøet. Hans to artikler er definitivt verdt å lese for å få et innblikk i det kullsorte miljøet.
Radikal Portal -
PedosverterneDette handler om en ”debattkultur” så beksvart at de færreste tror det før de ser det. Systematisk nedbryting av grenser for personangrep kan få katastrofale konsekvenser for offentlig ordskifte. Pedofilisverting er i ferd med å komme på moten igjen. Ulike konpirasjonsmiljøer og ytrehøyregrupper kommer sammen på nett, og gjør hverandre verre.
Radikal Portal -
En trussel mot rettssikkerhetenUlf Leirsteins (FrP) ”Stortingets rettssikkerhetsgruppe” fikk et kort liv, men miljøet rundt det er i høy grad aktivt. Selv om det er mest kjent for anti-barnevern-kampanjer utgjør det i stigende grad et senter for angrep på rettssikkerhet og radikalisering av ulike konspirasjonsmiljøer. Sentralt står ex-advokaten Marius Reikerås, men flere andre medlemmer av gruppen er aktive i ulike nettverk.
I tillegg har Bergh har hatt en rettsbatalje med noen av de mest fremtredende personene i miljøet, som de har tapt. Den tidligere homeopaten og vaksinemotstander
Rolf Erik Hanssen var en av de verste i dette kullsorte miljøet.
NRK - Rolf Erik mobber på nett.
Rolf Erik
Hanssen omtalte Bergh som denne "denne pedoen" og "pedoprofessor" Hanssen ble dømt til å fjerne bloggen sin, men nektet først. Etterhvert fjernet han den imidlertid. En annen person fra konspirasjonsmiljøets mørkeloft er Tore B. Krudtaa. I 2013 saksøkte Krudtaa Øivind Bergh for ærekrenkelser. Kort historie: Krudtaa tapte saken i tingretten, han ble faktisk selv dømt for ærekrenkelser. Han anket saken, denne gangen som selvprosederende, men rotet det hele til, så saken ble til slutt avvist, da retten ga opp å få ham til å forstå de juridiske implikasjonene av hans eget søksmål. Jeg har oppsummert her: Når en tvistesak blir et sirkus. Saken er for lengst avsluttet, men det hindrer ikke Krudtaa fra å fortsette å gå berserk på sosiale medier hvor han hevder at han er utsatt for et "justismord".
Tore B Krudtaa har hengt etter Øivind Bergh siden han tapte saken. Det går knapt en uke uten at han har lange maniske tråder på twitter om hvor grusom Bergh er. Han har lagt ut sin egen personlige krasjlanding i en blogg han kaller Rettsfarsen. Det er en blogg som først og fremst viser at Krudtaa ser ut til å ha mistet kontakten med virkeligheten.
I tillegg driver Krudtaa en tilsvarende manisk nettstalking av de som vitnet til fordel for Bergh i rettsaken.
En av de som vitnet for Bergh i saken var Shoaib Sultan.
Krudtaa har flere ganger vært i kontakt med Sultans arbeidsgiver Antirasistisk senter, og siden Sultan sitter i bystyret for Miljøpartiet de Grønne så sendte han mail til ALLE medlemmer av Oslo Bystyre og hevdet at Sultan svertet han i rettsaken. ![]()
En annen som har blitt plaget av Krudtaa gjennom lang tid er Journalist og forfatter John Færseth. Han vitnet også i rettsaken mot Krudtaa. Også her går Krudtaa bananas på sin egen Facebookvegg og på Twitter hvor han poster de samme innleggene uke etter uke, måned etter måned.
Jeg har tidligere skrevet om den den famøse rettsikkehetsgruppen startet (2014) av stortingsrepresentant Ulf Isak Leirstein (FrP), som tidligere satt i justiskomiteen på Stortinget for Fremskrittspartiet.
Etter at rettssikkerhetsgruppen ble nedlagt jobber noen av profilene fortsatt sammen. Marius Reikerås, Rune Fardal og Elin Gregusson er fortsatt aktive. De samarbeider, kommenterer hverandres Facebook-innlegg, og er aktive om de samme sakene. Det gjelder slett ikke bare deres hovedinteresse, barnevern.
Reikerås og Fardal er aktive på ulike anti-barnevernsgrupper, hvor Reikerås funger som juridisk ekspert på menneskerettigheter, mens Fardal opptrer som "psykolog ekspert" ("specialize in psychology"). Merk at «psykologspesialist», som er en psykolog med videreutdannelse, er en beskyttet tittel. Fardal har ingen utdannelse eller eksamen i psykologi overhodet. Fardal driver sitt egen nettsted som han kaller sakkyndig.com/ hvor han omtaler seg som spesialist innen psykologi.
Marius Reikerås, en avskiltet advokat som driver med juridisk frijazz med sine helt særegne tolkinger av menneskerettighetene og han har en del spesielle meninger om hvordan vår rettsvesen fungerer og bør fungere. Det er bygd opp "en sekt" av tilhengere rundt mannen. Han legger ut mye juridisk tull og tøys som hans tilhengere klapper begeistret i hendene av. Jeg har tatt for meg noen av Reikerås sine aktiviteter i noen tidligere bloggposter. Mannen som har juridisk frijazz som levebrød del 2 Mannen som har juridisk frijazz som levebrød del 3
En annen person som er tett knyttet opp mot Reikerås er Elin Gregusson. Hun hevder hardnakket at hun trakk seg fra den famøse rettssikkerhetsgruppen etter noen uker etter at de ble startet. Men det ser ikke ut til å ha lagt noen demper på hennes samarbeid med Marius Reikerås, som skryter av henne åpent.
Gregusson hevder hun er engasjert i rettferdighet, åpenhet, rettsikkerhet og likhet for loven mellom annet. Det er forsåvidt ikke noen grunn til å tvile på at hun mener det, i utgangspunktet ...
Gregusson fremmer en rekke påstander om uredelighet blant dommere, advokater og aktører i finansbransjen, men substansen er svært liten. Hun har noen poenger i at habilitet kan bli et problem i et lite land der alle kjenner alle, der giftermål og kollegialitet kan skape usunne situasjoner, noe man skal være obs på. Men dette har flere påpekt.
Når hun utfordres og blir bedt om å dokumentere sine påstander så har hun lite å slå i bordet med. Da velger hun så og si alltid å gå rett i offerrollen og hevder hun blir forfulgt, nettstalket og utsatt for det hun mener er nettroll som overvåker henne. Det nye nå er at hun igjen hevder hun blir avlyttet. Hun har også tidligere hevdet at hennes familie blir utsatt for hackerangrep. Hun blir svært opptatt av person når hun kritiseres, så opptatt av det faktisk i en del tilfeller utvikler seg til ren nettstalking.
Elin Gregusson har en svært usunn interesse for blant annet advokat Jon Wessel-Aas. Wessel-Aas`s store "forbrytelse" var at han som mange andre har vært kritisk til blant annet den famøse rettsikkehetsgruppen (som Gregusson var en del av) når det viste seg at flere av gruppens medlemmer var og er godt plantet i det norske konspirasjonsmiljøet. I tillegg så tok Wessel-Aas Gregusson i direkte løgn da hun påsto at hun hadde tillatelse fra Advokatforeningen og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til å drive med juridisk rådgiving.
Poenget er: Du kritiserer ikke Gregusson uten konsekvenser, hun glemmer det aldri, og mangler totalt ydmykhet. Hun tåler overhodet ikke kritikk. Hun har gjennom flere år nå hatt en særdeles usunn interesse hvor hun nærmest ukentlig og månedlig legger ut lange pamfletter over alt Wessel-Aas tilsynelatende står bak her i samfunnet. Det er sjelden jeg ser noen som kan koke konspirasjonssuppe on the fly, som det Gregusson klarer. Det er helt vilt. Jeg har skrevet om det blant annet her: Menneskerettighetsorkesteret som ikke kunne spille en tone.
Gregusson har ikke noen hemninger for å ta kontakt med arbeidsgivere til de hun får i vrangstrupen. Ikke bare en gang, men gjentatte ganger i uker og måneder. Hun krever faktisk at arbeidsgivere skal iverksette disiplinære tiltak overfor medarbeidere som, som privatpersoner har kritisert Gregusson i en eller annen sammenheng. Å kontakte arbeidsgivere er en uting. De enkelte ansatte er sårbare, fordi det kan skape gnisninger i forhold til ledelsen, samtidig som det blir et irritasjonsmoment, fordi travle ledere bør ha annet å gjøre enn å besvare meningsløse klager fra dilettanter og kverulanter som ikke er i stand til å forholde seg til sober kritikk. Det kan naturligvis være at en arbeidstaker ikke uten videre kan ytre seg om forhold som gjør at taushetsplikten (bedriftssensitive forhold) blir brutt eller på andre måter bryter lojalitetsplikten, men arbeidstakere har ytringsfrihet og ytringsfriheten er en fundamental rettighet i et demokratisk samfunn. Gregusson ser ikke ut til å forstå dette.
Hvorfor ikke plage en kommuneadvokat? En annen som er blitt plaget av det vi kan kalle branntomten etter den famøse Rettsikkehetsgruppen er kommuneadvokat i Fjell kommune Dag-Heine Bjørndal. Jeg kaller det en branntomt for i ruinene spankulerer Marius Reikerås, Rune Fardal og Elin Gregusson rundt med spetakkelet sitt.
Bjørndal dukket opp på radaren til Marius Reikerås første gang i juni 2016. Det som skjedde var at Reikerås ble anmeldt til politiet for å drive rettshjelpsvirksomhet uten å ha tillatelse til dette. Anmeldelsen var en av flere anmeldelser fra ulike hold, og Reikerås ble domfelt i tingretten (dommen er senere opphevet av lagmannsretten på grunn av saksbehandlingsfeil og saken ligger på vent til ny behandling).
Responsen fra Reikerås og hans trofaste våpendrager Rune Fardal, var som forventet. En kommuneadvokat som har anmeldt Reikerås? Det kunne ikke tolereres. Rune Fardal avgav mer eller mindre et løfte via Facebook at her skulle det spas opp dritt.
Reikerås fulgte raskt opp med en epost til advokatens ledelse, rådmann og ordfører. Eposten ble også distribuert på Facebook, samt videresendt til en rekke offentlige etater, inkludert departement, advokatforening, m.m. Reikerås hevdet at Bjørndal skrev anmeldelsen i beruset tilstand, har en forakt overfor andre, sjikanerer andre i arbeidstiden m.m. Eposten ble lagt ut offentlig på Reikerås sine nettsider, og advokaten ble identifisert med navn og tittel og arbeidsplass.
Etter dette tidspunktet fortsatte Fardal og Reikerås i samarbeid å poste innlegg om advokaten på Facebook, på kommunens Facebookside, eposter til justisdepartementet, advokatforeningen, fylkesmannen, ordfører/rådmann, kontrollutvalget i kommunen, kommunestyret, tilsynsrådet for advokatvirksomhet, europaparlamentet, Stortingets justiskomite og regjeringen, for å nevne noen. Deres kritikk gikk ikke på sak, men var rettet mot advokaten personlig, med krav om hans avgang, påstander om maktmisbruk, alkoholisme, arroganse, og lignende. Det er langt forbi drøyt!
Reikerås og Fardal har også kritiserte advokaten for å ha blogget på nettet, både anonymt og under fullt navn. En kan diskutere om det var klokt å blogge anonymt. Men ulovlig var det ikke, og det var heller ikke uetisk. Reikerås sendte klage til advokatforeningen med krav om at han skulle domfelles for anonym blogging. Klagen ble avgjort den 10.11.17. Resultatet var at advokatforeningen avviste klagen fra Reikerås.
Elin Gregusson hengte seg også på kjøret mot advokaten sammen med Reikerås og Fardal hvor Facebook og Twitter var Gregussons arena. Kommuneadvokaten har fått oppmerksomhet av henne jevnlig, bl.a. pga advokatens tidligere blogger (hvor advokatforeningen ikke har hatt noe å bemerke).
Ett av mange eksempler er Reikerås sin innblanding i den såkalte «Bjellandsaken». Dette er rett og lett en lokal en nabokonflikt der Fjell kommune ble trukket inn. En av partene, Frank Bjelland har i ettertid vært svært forbannet på enkelte av kommunens medarbeidere. Reikerås kjenner neppe saken, men får tilgang til deler av dokumentene. Det sendes da en ny epost til advokat Bjørndals arbeidsgiveren der advokaten beskyldes for å være maktsyk og bedrive grovt maktmisbruk.
Det hører med til historien at Frank Bjelland meldte inn til kommunen hvor han hevder det er mistanke om korrupsjon/kameraderi relatert til hans sak. Kommunen engasjerte på grunn av dette revisjonsselskapet Deloitte AS for å utarbeide en uavhengig granskingsrapport. Granskingsrapporten var ferdig 27.11.2017. Oppsummert: Påstanden om korrupsjonsmistanke og mistanke om alvorlige økonomiske påstander var ikke riktig. Bjellands påstander holder rett og slett ikke, konkluderte Deloitte.
Det siste Gregusson har gjort er å poste et innlegg på Facebook der hun viste til at kommuneadvokaten (og derav også kommunen) var mistenkt for å være korrupte. Innlegget fra Gregusson lå på Facebook i midten av januar 2018, men er nå slettet. Rapporten fra Deloitte var offentlig før jul. Gregusson poster altså sin påstander etter at rapporten er offentliggjort. Rapporten slår fast at påstanden om korrupsjonsmistanke og mistanke om alvorlige økonomiske påstander var ikke riktig. Bjørndal sendte henne krav om sletting av innlegget, under trussel om søksmål hvis hun ikke gjorde det. Hun etterkom den anmodningen.
Skal man fremstå som varsler, som Gregusson stolt proklamerer at hun er, så bør hun gjøre grundig research før hun fremsetter beskyldninger. Å framsette ubegrunnede beskyldninger om mulige kriminelle handlinger som de ikke er grunnlag for er alvorlig og kan medføre straffansvar. Først etter at rapporten ble offentlig tok Gregusson kontakt med kommunen for å undersøke saken nærmere.
Det hører med til historien at Gregusson har sendt eposter til Bjørndals arbeidsgiver over en lengre periode. Jeg har fått opplyst at de fleste henvendelsene ikke besvares lenger, da det blir ansett som ren spam / sjikane. Hun har også ringt direkte til arbeidsgiveren ved en rekke anledninger.
Mer stalking av arbeidsgivere:
En annen som har fått ubegrunnede varsler til sin arbeidsgiver er en seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, Øivind Bergh. Jeg har tilgang til korrespondansen mellom Gregusson og instituttet. Det inneholder en rekke påstander om Bergh som er åpenbart ubegrunnede, dels dreier seg om at Gregusson oppfatter enhver meningsytring (Bergh er en aktiv samfunnsdebattant) som nettmobbing og/eller cyberstalking. Det er karakteristisk at Gregusson ikke henvender seg til Bergh om disse ytringene, bare til arbeidsgiver. Til slutt har instituttet nå bedt Gregusson om å slutte å henvende seg til dem.
Gregusson har ikke selv gjengitt denne mailen på egen Facebook-vegg, men har i stedet valgt å omtale det som skjermdumpen under viser. Det er åpenbart at hun ikke klarer å ta inn over seg at hennes henvendelser rett og slett er uønsket.
Det fins flere eksempler på Gregussons stalking av arbeidsgivere. En barnevernstjeneste et sted i Norge har gjort det klart at ytterligere henvendelser om en arbeidstaker fra Gregussons side vil føre til politianmeldelse.
Også Tore B. Krudtaa har kontaktet Havforskningsinstituttet, åpenbart i den tro at instituttet kan legge seg opp i det at han selv har hatt en rettslig konflikt med Bergh (som Bergh har rettskraftig vunnet). Instituttet har selvsagt ingen mulighet eller rett til dette, siden det er en privatrettslig konflikt mellom en medarbeider og en utenforstående.
Gregusson bare fortsetter og fortsetter Den 23.01.2018 var jeg så dum at jeg jeg kommenterte på et innlegg på en faceebookside hvor det var en post om at Gregusson nå hevder at hun atter en gang er avlyttet. Dette kobler hun selvfølgelig opp mot hennes grandiose tanker at hun er en varsler som må bringes til taushet osv. Hun legger ut alt åpent på sin Twitter- profil. Den er offentlig. Bare så det er sagt.
Ved avlytting av digitale systemer som gsm/3/4G-nett høres ingen ekko, klikk eller avbrudd. Dette fordi systemet er digitalt og konverteres i begge ender etter protokoll. Disse ekkoene og avbrytelsene som Gregusson hevder hun hører er en myte fra den gang alt var analogt. Dette kunne hun ha funnet ut ved å gjøre litt research. Gsm og 3/4G nettet kan avlyttes, men man ville sannsynligvis ikke ha oppdaget det. Politiet bruker avlytting, særlig i narkotikasaker, men dette er dyrt og omfattende. Riktig nok kan noen apper gi folk mulighet til å spore sms-er som sendes, bilder man tar og lytte til telefonsamtaler, men det fordrer at noen da har installert appen fysisk på selve telefonen. Jeg ser ikke bort fra at det vil komme beskyldninger fra Gregusson at noen har brutt seg inn der hun bor og installert en slik app mens hun sov.
![]()
Hvorfor i alle dager en noe interessert i å avlytte Gregusson, en person som fyker rundt og leker at hun er en varsler? Hvis noen skulle gidde å overvåke Gregusson så er det jo bare å følge det hun legger ut åpent på sosiale medier hvor hun er svært aktiv. Merk at dette dreier seg om hennes offentlige ytringer. Det er kanskje ikke så rart at de hun ofte omtaler (og jeg er blant dem), holder et øye med hennes offentlige ytringer.
Hun hevder å vite mye om mange, om dommere og advokater osv, men hun evner ikke å underbygge det eller komme med noe substansielt som det er verdt å bruke ressurser på. Hun opptrer som papegøye og gjengir det avisene har skrevet og gravd frem av korrupsjon og samrøre, så insinuerer hun videre at hun vet mer om dette en noen andre, og vips så koker hun konspirasjonssuppe med påstander som viser seg ikke å være riktige, eller sterkt forvrengte. Hun kan fort komme i en situasjon hvor hun kommer med påstander som faktisk kan være straffbare.
I konspirasjonsmiljøet som hun er en del av
males store lerret om mektige aktører i samfunnet som stadig driver med taskenspill og hemmeligheter fra morgen til kveld. Spør du etter dokumentasjon så er det ikke noen problem, det holdes skjult selvfølgelig. At bevisene holdes skjult viser jo nettopp at mektige krefter jobber for å ... holde det skjult, ikke sant? Altså er konspirasjonen et faktum, men det er selvfølgelig
de med det rette blikket som ser taskenspillet.
Det betyr naturligvis ikke at det kan forekomme
korrupsjon og samrøre også i vårt velfungerende samfunn, men det blir ikke avslørt av Gregusson og hennes lekekamerater. Gregusson bør også lese denne rapporten:
Rapport om korrupsjon i Norge Hun bør også lese
rapporten fra
Group of States against Corruption (GRECO). Rapporten munnet ut i syv anbefalinger, hvorav fire omhandlet Stortinget og tre gjaldt justissektoren. Mye av det er allerede fulgt opp.
Vi har heldigvis medier som noen ganger gjør en formidabel gravejobb med å avsløre tusk og fanteri.
Det er faktisk trist hvis Gregusson i fullt alvor mener at noen avlytter hennes mobiltelefon og hacker hennes familie fordi hun i egne øyne faktisk er overbevist om at hun er en varsler.
Gregussons strategi er å bombardere den hun har i vrangstrupen med Twittermeldinger og andre henvendelser. Hvis man så svarer, ikke nødvendigvis på Twitter, er hun raskt ute med nye meldinger at nå driver man med bedriver stalking og personforfølgelse ... Hun lager så ulike karakteristiske plakater på Twitter/Facebook, der hennes egne meldinger er klippet vekk.
Gregusson har tidligere hevdet at Øivind Bergh (som hun kaller Stupid) har hacket seg inn på Facebook kontoen til noen i hennes familie, og skrevet en håpløs bokstavkombinasjon, eller stjålet ID-en til vedkommende. Hun er åpenbart ikke kjent med fenomenet
«lommetwitring». Det er drøye påstander, men det er slik hun holder på. Hacking er en forbrytelse etter norsk lov, så jeg regner med at hun har anmeldt også dette sammen med påstander om at hun overvåkes ...
Her har Gregusson et poeng: Organisert cyberstalking er et økende problem. Men jeg tror ikke hun skjønner at hennes egne aktiviteter er å anse som cyberstalking. Dette er en av grunnene til at jeg skriver om det mørkeste delene av konspirasjonsmiljøet. De reagerer ikke på kritikk som noen andre.
Jeg mistenker henne for ikke å ha sett seg inn i hva slags fenomen Cyberstalking er, det bør hun gjøre. Hun har selv en klassisk adferd som passer godt inn i beskrivelsen cyberstalker.
Hun kommer med ekstreme utfall mot Øivind Bergh, som er kommet opp på hennes hatliste. D
a han omtalte Gregusson på det politiske nettstedet Radikal Portal i desember 2017, ble Gregusson som vanlig praksis er, tilbudt tilsvar. Gregusson skrev et
«tilsvar», men redaktør Joakim Møllersen i Radikal Portal nektet å publisere det. Gregussons tilsvar ble raskt fjernet fra kommentarfeltet til Radikal Portal, som ellers har lagt seg på en svært liberal linje i å tillate kritiske kommentarer.
Intet seriøst nettsted eller avis ville ha publisert Gregussons tilsvar, for det var rene personangrep, fullstendig uten substans, og uten særlig tilknytning til artikkelen Bergh hadde skrevet. Gregusson publiserte flere endeløse tilsvar på egen Facebook-side. I ettertid er også redaktør Møllersen kommet på shitlisten til Gregusson. Det er ikke måte på hvor
«useriøs» Radikal Portal plutselig er. Tidligere har Gregusson en rekke ganger lenket til og anbefalt enkelte artikler som har stått i Radikal Portal.
Denne er virkelig stygg. Hun hevder at Øivind Bergh er den som står bak det hun kaller hetsesiden forulempingstilsynet og han driver hets mot en som er engasjert mot seksuelt misbruk av barn. Wow … Dette er veldig drøye påstander, men viser hva slags nettstalker Elin Gregusson faktisk er. I denne plakaten hun har laget og postet i full offentlighet antyder hun at de hun har fått i vrangstrupen kan være pedofile. Hun fremstår som avskyelig og helt ute av synk.
Uff, her er hun ute med skrøner. igjen. Her beskylder også meg for å omtale hennes mann og barn. Jeg har ikke omtalt hennes mann og barn.
Unntaket er at jeg i en
tidligere bloggpost foreslo at familien (uten å nevne noen navn) burde ta en samtale med henne, som kanskje kunne ha den effekten at hun ble realitetsorientert en smule.
Jeg er heller ikke spesielt datakyndig, hvis hun ikke da mener at vanlig brukerkompetanse er å definere som spesielt datakyndig.
Litt søtt at hun hevder jeg driver med overvåkning når hun faktisk driver med sin aktiviteter i full åpenhet på sosiale medier. Gregusson hevder jeg bruker falske profiler i mitt arbeide ... Sukk.
Hvis Gregusson hadde lest min profilen min på Linkedin som hun linker til ville hun sett at jeg ikke har noen utdannelse innen data. Jeg har ikke utstyr som er i stand til å hacke eller avlytte noen som helst, ikke har jeg den kunnskapen heller. Jeg kan sikkert lese meg til det på nettet, hvor det helt sikkert finnes oppskrifter på hvordan dette kan gjøres. Jeg syns faktisk det er trist at hun nå ser ut til å ha blitt så paranoid at hun mener seriøst at hun er overvåket, blant annet av meg. Jeg klarer ikke en gang å bli forbannet over slike tullete beskyldninger. Det viser at det er gått for langt. Hun trenger faktisk hjelp, og det er seriøst og oppriktig ment.
Tror ikke jeg trenger å kommentere klippet under. En annen person hun har hatt et usunt oppheng i er Helge Skou Dale. Gregusson tror åpenbart at det en organisert kampanje hvor det er en organisert gjeng som er etter henne. Det understreker det jeg tar opp her.
Men hun kommer stadig tilbake til at det må være Jon Wessel-Aas som er
Kingpin i et slags hemmelig nettverk som Gregusson oppriktig tror er etter henne. Det er er ikke bra å gå rundt med den type tanker og meninger og understreker bare behovet for at noen bør sette seg ned med henne og ta en samtale om realitetene i hennes svært usunne oppheng.
Hun er glad i å omtale alle hun ikke liker som nettroll, noe du også kan lese i
bloggen til Peter Lütken. Han kom i skade for å ytre noe om Gregusson på Facebook, uten at ytringene på noen måte kan sies å være over streken, i hvert fall ikke sammenliknet med Gregussons egen måte å ytre seg på.
Hun er heller ikke særlig glad i Hans Petter Nenseth, som også har omtalt hennes aktiviteter i noen bloggposter.
Uff, dette er langt forbi normal oppførsel, men ikke enestående dessverre (fra en tid tilbake).
Er du kommet på radaren til Gregusson kan du risikere å bli omtalt som deprimert, du har personlighetsforstyrrelser, har psykopatiske og autistiske trekk, ikke minst er det svært sannsynlig at du også har Aspergers syndrom.
![]()
Frekkhetens nådegaver Elin Gregusson har frekkhetens nådegaver. Hun er atter en gang ute av Facebook en periode på grunn av hennes maniske stalking og trolling.Byråden for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg har lenge vært utsatt for heftig kritikk, som har tippet over i hets, trusler og svært grovt språk som er helt uakseptabelt. Det har ikke Gregusson opplevd. Gregusson er flinkt til å sette seg selv i en offerrolle.
Et råd er at Gregusson leser seg opp hva netthets er og hvordan det oppleves.
Elin Gregussons venninne Irene HovGregusson er ikke alene om å ha en overstimulert fantasi og evnet til å koke konspirasjonssuppe. Gregussons venninne Irene Hov er også på galeien med:
"se jeg er forfulgt at advokat Jon Wessel-Aas og hans lønnede nettroll jeg også". Jeg var litt i tvil om jeg skulle
gjengi tullet og beskyldningene til Hov, men det er såpass graverende at jeg velger å legge det ut.
Presisering: Ingen har
"hacket" Hovs pc, eller hatt
"hemmelige agenter"eller tekniske apperaturer i sving her. Hov
legger ut sine påstander helt åpent på sosiale medier.
Klippet Hov viser til som gjør at hun går bananas er hentet fra denne bloggposten:
Menneskerettighetsorkesteret som ikke kunne spille en tone
La oss se litt på noen av påstandene til Hov i klippet over:
"Bildene viser hvordan jeg blir hengt ut og trakassert. Det første bildet er en privat samtale med en av advokatens trollvenner. En som er tidligere straffedømt for vold mot samboer og anmeldt en rekke ganger av eks samboere for det samme. (Husk hva Wessel-Aas sier om å dele private brev i sine kronikker)"
De to bildene over viser en klar sammenheng i temaer som jeg tok opp i en tidligere bloggpost hvor pedofilisverting brukes som et virkemiddel for å stile kritikk. Jeg vet hvem personen som Hov omtaler er.
Det problematiske er faktisk at Hov hevder at denne personen hyller pedofili og attpåtil beskylder ham for å banke opp damer. Hov er her langt over streken for et injuriesøksmål.
Jeg har hatt en lang samtale med personen som Hov omtaler og han har en helt annen versjon.
Personen Hov omtaler i klippet er heller ikke på noen måter en av advokatens trollvenner som Hov kaller det.
"Bloggen drives av samme advokatmobbegjeng som står bak Facebookgruppa Forulempingstilsynet, som hyller Jon Wessel Aas som Norges sannhetsapostel i krenkesaker på sosiale medier, og trakasserer på det groveste alle menneskene på advokatens hat-liste. Hensikten er å frata de all legitimitet. Noe han utallige ganger har sagt offentlig er hans mål".
Bloggen Tøvsugeren drives av meg personlig, og ingen andre. Wessel-Aas har ikke noen befatning med min blogg.
Det er ingen som hyller Jon Wessel-Aas, men det er fascinerende å være vitne til at han er nettstalket av et miljø hvor særlig Elin Gregusson har et mild sagt usunt oppheng i mannen, noe som har pågått over flere år. Det er faktisk dette man kan kalle cyberstalking.
"Advokaten har i flere år gjort seg lekker i mediene med kronikker og kloke ord om ytringsfrihet og sosiale medier, og har representert flere nett troll i rettssaker mot kritikere av systemet. Han står frem som barnevernets beskytter i msm, samtidig som han anonymt driver en sjikaneblogg og sjikaneside på Facebook. Han har vært TV advokat for NRK i en mannsalder, og er i dag advokat for Dagbladet. Med sitt store kontaktnett i msm driver han en vanvittig heksejakt mot personer som kritiserer advokater eller systemet på sosiale medier".
Det er et problem at Gregusson, Hov, Krudtaa og andre i miljøet de vanker i klarer ikke å se forskjell på klient og advokat, derfor blir advokater som kommer på drittlisten til disse personene gjenstand for sjikane og hets.Ordet advokat kommer, via gammelfransk avocat, fra latin advocātus (en som er kalt til å hjelpe), fra advocō (å tilkalle). Begrepet betyr altså en som handler eller snakker på vegne av andre i en rettssak eller lignende, noe enkelt forklart. Det er helt utrolig at ikke disse folkene skjønner noe så innlysende. Advokaten snakker på vegne av sin klient, og skal ivareta hans/hennes interesser. Advokaten har ikke noe ansvar for klientens ytringer eller handlinger. Det gjelder selvsagt også motsatt vei.
Jon Wessel-Aas er en aktiv og profilert samfunnsdebattant, men det er ikke noe krav til at hans klienter skal være enige med ham om alt mulig, akkurat som det heller ikke er en forutsetning at f. eks. advokaten (og Høyre-politikeren) John Christian Eldens klienter skal være enige med ham, eller at Elden selv skulle ha noe ansvar for sine klienter ut over å representere dem på best mulig måte.
Noen av de jeg omtaler har vært i rettstvister og møter da som regel en advokat som taler saken for motparten de er i konflikt med. Når noen av de taper sine søksmål, noe de gjerne gjør, så er det, fra deres ståsted, som regel snakk om en rettskandale, en farse, og selvfølgelig er motpartens advokat også ansvarlig, endatil personlig ansvarlig for at de taper. Dette betyr at advokaten veves inn i et univers av konspirasjonsgalskap.
Kroneksempelet på dette er antakelig Tore B. Krudtaa, men også andre medlemmer av miljøet opererer slik. Marius Reikerås ble fradømt sin advokatbevilling, og hevder hardnakket at dette skjedde uten lov og dom.
Hov henviser til advokat Jon Wessel Aas her og mener seriøst at han anonymt driver en sjikaneblogg og sjikaneside på Facebook. Jeg kan ikke tenke meg at Wessel-Aas driver noen sjikaneside på Facebook, og det er drøye påstander Hov kommer med, som er ærekrenkende. Hov fisker muligens etter enda en rettstvist? Bloggen Tøvsugeren drives av meg og er ikke noen sjikaneblogg. Jeg har siden 2010 skrevet om galskapen i de mørke krokene i alternativlandskapet og konspirasjonsmiljøet. De senere årene har det blitt verre enn noen gang.
Jon Wessel-Aas svarte Hov.
Hov er ikke mottakelig for noe som helst, så hun bare gjentar sine beskyldninger.
Etter dette tar jo tråden til Hov virkelig av
Hvis noen lurer på hvem Tor Bjelland er. Torgeir Bjelland ble i 2014 dømt til å betale 127.000 kroner for sjikane av SV-politiker Marcela Molina på Facebook.
Aftenposten - Norgespatriot dømt for netthets av SV-politiker. Hov bør lese den artikkelen. Bjelland er også kjent for sine utsagn om kvelden 22. juli 2011, da han, på senere justisminister Per Willy Amundsens FB-vegg uttalte at han håpet de fleste drepte var innvandringsvennlige sosialister
Også Tore B Krudtaa kommer inn i tråden - Krudtaa har heller ikke evne til å skille mellom klient og advokat.
![]()
Siden jeg er facebookvenn med Wessel-Aas så er jeg i følge Krudtaa en del av den fjollete konspirasjonen til Gregusson, Hov og Krudtaa. Hvor tar de alt tøvet fra? Det er forresten en gjenganger at Krudtaa, og ikke minst Gregusson prøver å kartlegge hvem som er Facebookvenn med hvem. På sine egne vennelister har begge forøvrig flere av de ganske få i Norge som er dømte nettmobbere. Det burde de kanskje tenke over.
Hov og hennes venner bør få et råd. Å stalke en advokat og beskylde han for å stå bak en blogg som han definitivt ikke har noe med å gjøre er drøyt. Jeg kjenner ikke Wessel-Aas personlig, men jeg leser en del av det han legger ut relatert til ytringsfrihet, personvern, opphavsrett og menneskerettigheter. Han er en anerkjent ekspert på disse områdene av jussen.
Et godt råd er at de jeg skriver om i denne bloggposten begynner å lese det Wessel-Aas faktisk tar opp. Kanskje de kan unngå anmeldelser og søksmål hvis de kan være ydmyke nok til å lære av tekstene hans?
Hov har også lagt ut sine beskyldningene mot Wessel-Aas på Twitter også.
Hov hevder at Wessel-Aas hater Elin Gregusson. Med all respekt: Jeg tror han gir en god dag i henne. Men det er fascinerende og skremmende at hun klarer å produsere konspirasjonseventyr i et så vanvittig omfang og innhold hvor hun vever inn Wessel-Aas, og de som hun på en eller annen måte mener er knyttet opp til han. Hun produserer vannvittige påstander av tant og tøv, gjennom uker, måneder og år. Er det normalt? Svaret gir seg vel selv.
Til slutt
Jeg vil advare alle som kommer på radaren til Gregusson, Hov, Krudtaa, Reikerås og Fardal. Ikke gå i dialog med med dem, for det har rett og slett ikke noen hensikt. Du pådrar deg bare oppmerksomhet du ikke trenger.
Rapporter overtramp til Facebook og Twitter, slik at postene slettes. Det har skjedd med flere av dem. Blir det for ekstremt, så anmeld eller vurder å saksøk. Men gå ikke i dialog, det har ingen hensikt.
Jeg beskriver et miljø som har gått fra vondt til mye verre. Å skrive om disse folkene koster en del. De stjeler oppmerksomheten din. De invaderer privatlivet ditt, de går løs på din arbeidsgiver og blir en trussel for kolleger, familie og venner rundt deg.
Jeg har skrevet om konspirasjonsmiljøet siden 2010. Jeg er truet med søksmål flere ganger, men når det kommer til stykket har de jeg tar for meg meninger og holdninger til lite å slå i bordet med. De legger faktisk ut sin egen galskap helt åpent på sosiale medier og i avisenes kommentarfelt. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått høre at bloggen min er «straffbar», men jeg har likevel aldri hørt noe fra politiet.
Tror jeg avslutter med det jeg tok opp innledningsvis. Dette er mennesker som har meninger og holdninger, som ifølge dem selv ikke kan angripes på noen måte. Dette er mennesker som har følt seg fram til fakta, uavhengig av verden rundt seg. Dette er mennesker hvor individuelle sannheter definerer hvem de er. Går du i rette med deres tankegods, holdninger og påstander går de fullstendig i svart. Kritikk oppfattes som personangrep, hets, stalking, trolling og forfølgelse, for ikke å glemme beskyldningene om deres ytringsfrihet blir kneblet, alt mens de går berserk på sosiale medier - mot deg som person. De gir seg aldri, de glemmer aldri! Konspirasjonsmiljøet er kort og godt blitt en branntomt av galskap. Derfor er denne bloggposten den siste jeg skriver om denne delen av miljøet. Det tar rett og slett for mye tid. Det er tross alt andre temaer som det er mer nyttig å skrive om. Det legges kanskje inn noen oppdateringer, hvis det er nødvendig.
Lovdata - Lov om straff (straffeloven) Annen del. De straffbare handlingene Kapittel 24. Vern av den personlige frihet og fred
